Knut Arild Hareide langet ut på Facebook
– Hårreisende uttalelser av PU om kirkeasyl på politisk kvarter i dag, skrev KrF-leder Knut Arild Hareide på Facebook i går. – Uttalelsene om at det er kirker og bedehus knyttet til Den norske kirke som kan ha kirkeasyl er diskriminerende overfor frikirkene og viser manglende kompetanse om dagens kirkelandskap. Politiet skal ikke ta seg inn med makt i kirkerommet uavhengig av kirkesamfunn, det må respekteres, skriver Hareide.
etter at dette hadde skjedd, sier Rotevatn, som ellers henviser til statssekretaerkollega Torkil Åmland (Frp).
– Forstår ikke
Politiet har karakterisert aksjonen på Fitjar som «meget vellykket». De er klare på at bygget ikke kan kalles kirke eller bedehus.
Både menigheten selv og biskop Halvor Nordhaug er sterkt uenige. De viser til at huset var bygd som et kirkebygg, at det alltid har vaert brukt som det, og at det aldri er blitt avvigslet. Huset er ikke blitt omregulert, og i matrikkelen er det registrert som «menighetshus/bedehus».
Åsta Årøen i Hordaland Venstre forstår ikke politiets vurdering.
– Det er ganske innlysende at dette er et kirkebygg, og biskopen har forklart godt hvorfor. Jeg forstår ikke rettsanvendelsen i det hele tatt, sier Årøen.
– Endring eller uvitenhet?
Generalsekretaer Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd har hatt omfattende kontakt med myndighetene om kirkeasyl, politiet inkludert.
Agøy forteller at det var en bred og grundig diskusjon i
2014, og at det ble en ny diskusjon i 2016, i kjølvannet av den store asylanttilstrømmingen:
– Regjeringen fryktet at mange avslag på asylsøknader i
2016 kunne føre til omfattende bruk av kirkeasyl. Det skjedde aldri, men vi hadde en felles forståelse med politiet om hvordan det eventuelt skulle håndteres. Politiet var den gang opptatt av å holde seg til retningslinjene, sier Agøy.
– Er du da overrasket over at politiet nå aksjonerte mot en familie i det som menigheten selv sier er et kirkerom?
– Ja, jeg er overrasket, fordi vi hadde en forståelse av at politiet ville respektere retningslinjene. Jeg vet ikke om dette innebaerer en politikkendring, eller om det er utslag av uvitenhet, sier Agøy.