Ingen jubel for regjeringssamarbeid
Klart flertall i SPD reddet Angela Merkels politiske liv. De neste dagene vil partiet sette ansikter på ministerpostene sine, og etter en lang, usikker vei er en ny tysk regjering endelig klar.
Han lignet mer på en prest med begravelse på programmet søndag formiddag enn en lykkelig partileder som skulle meddele at medlemmene hans har reddet nasjonen og kansleren, og fått et hørbart sukk av lettelse til å gå gjennom hele Europa. Med et overbevisende flertall på 66 prosent mot 34 prosent sa sosialdemokratene ja til å inngå i en ny koalisjon med Angela Merkel og hennes borgerlige union, slik at Tyskland fem måneder etter valget endelig kan få en ny regjering.
– Vi har vaert igjennom en lang og vanskelig prosess som har ført oss i partiet naermere hverandre, erklaerte Hamburgs borgermester Olaf Scholz, som for tiden også er partileder for sosialdemokratene i SPD.
Ved siden av ham troner statuen av Willy Brandt, en av gigantene som kaster lange skygger over den sørgelige tilstanden i det engang så sterke tyske sosialdemokratiske parti.
– Gigantisk splittelse
Tross den klare seieren var han alt annet enn euforisk på talerstolen i partiets hovedkvarter i Berlin. Kanskje fordi medlemmene av SPD, som avisen Tagesspiegel konstaterer i en kommentar, «har reddet alle – bare ikke sitt eget parti».
– Ingen, verken Andrea Nahles, Olaf Scholz eller noe annet medlem i ledelsen, kan i så mye som et sekund tro at alle problemene i partiet er løst med denne avstemningen. Mistilliten mellom partiets medlemsbase og SPD-ledelsen i Berlin er fremdeles gigantisk. Og årsakene går saerdeles dypt, konstaterer avisen Süddeutsche Zeitung.
I den situasjonen ville det vaere upassende å gå ut med prangende nye ministerkandidater, noe SPD også unnlot. Olaf Scholz nøyde seg med – svaert tilbakeholdent – å meddele at det blir snakk om tre kvinner og tre menn, som gir grunnlag for gjetting de neste dagene.
Årsaken til krisen er den ufattelige mengden feil fra ledelsen siden man i fjor vår innsatte Martin Schulz som ny partileder og kanslerkandidat. Den samme Schulz, som etter valgnederlaget ville i opposisjon før han endret holdning og ikke bare ville regjere med Merkel, men selv vaere utenriksminister, baerer personlig en stor del av skylden. I likhet med den tidligere partilederen og nåvaerende, midlertidige utenriksministeren Sigmar Gabriel, som deltok i en klossete og barnslig kamp om den attraktive posten med Schulz. I kampens hete ga han antakeligvis også seg selv sparken som utenriksminister, selv om han har utført jobben til toppkarakter.
Alt dette skal Andrea Nahles og resten av partiledelsen rydde opp i samtidig med at de må innta en klarere og mer ren, sosialdemokratisk profil, mens de regjerer med Merkel. Helst skal det gå raskere enn at neste skandale rekker å dukke opp i den tyske bilindustrien. Partiet gir nemlig ifra seg velgere i høyt tempo og er på de siste meningsmålingene rangert som Tysklands tredje største, overgått av erkefienden – det høyrenasjonale AfD.
– Miserable tider
Hos samarbeidspartneren, den borgerlige unionen av CDU og CSU, er stemningen derimot preget av lettelse. De to søsterpartiene betalte med Angela Merkels uttrykk en «smertelig» høy pris ved å gi fra seg den viktige finansministerposten og gi vesentlige politiske innrømmelser til de gjenstridige sosialdemokratene.
Til slutt falt imidlertid motstanden mot enda et fornuftsekteskap vekk og Angela Merkel kan 14. mars i Forbundsdagen kåres som kansler for fjerde gang med regjeringens flertall bak seg. Hadde de 463.722 medlemmene av SPD sagt nei takk til regjeringsgrunnlaget, hadde Merkels politiske liv fått en brå og trist avslutning.
Nå kan hun i stedet bevege seg ut på en vanskeligere ferd som leder av en regjering med uvillige sosialdemokrater, som kan velge å avslutte samarbeidet eksempelvis om to år, når evalueringen de har forlangt skal finne sted. Det er likevel bedre enn ingenting, og med alle truslene som omringer Tyskland en ubetinget nødvendighet, mener mange tyske kommentatorer.
– Tidene er kort sagt miserable, de dårligste vi har opplevd på flere tiår. Den som bare bruker et par minutter på å se seg rundt i verden må vaere lettet. SPD-medlemmene har kastet et blikk på verden og truffet den riktige beslutningen, vurderer Süddeutsche Zeitung.