Bergen kan snart få heroinklinikk
En ny klinikk vil bli landets første i sitt slag, og kan vaere en realitet allerede neste år.
Dette er klart etter at helseminister Bent Høie tirsdag møtte helsebyrådene i Oslo og Bergen for å diskutere et prøveprosjekt med heroinassistert behandling. Et slikt prøveprosjekt er nevnt i regjeringsplattformen, og Bergen og Oslo er de to byene der dette er aktuelt.
– Jeg vil høre hvilke tanker de to byene har om rammene for et slikt tilbud, før jeg eventuelt setter direktoratet i gang med de nødvendige forberedelsene til å gjennomføre et prøveprosjekt, sa helseministeren før møtet.
De tyngste brukerne
Høie og resten av regjeringen er i disse dager i ferd med å utarbeide mandat og sammensetning av et offentlig oppnevnt utvalg som skal forberede den nye rusreformen. Ansvaret skal overføres fra justis til helse, og i stedet for straff skal bruk og besittelse møtes med behandling.
– En ny rusreform vil kreve omfattende lovarbeid, og den ambisiøse tidsplanen vår er at reformen skal ha gått gjennom i Stortinget i løpet av innevaerende stortingsperiode, sier Høie.
Men før reformen trer i kraft, er en rekke tiltak på trappene som vil endre dagens rusomsorg. Heroinassistert behandling er ett av dem. Dette er beregnet på de tyngste brukerne, og målet er å redusere overdosedødsfall, øke livskvaliteten og bedre helsen til de rusavhengige.
De som får dette tilbudet vil få medisinsk fremstilt heroin, og pasientene må komme til heroininjeksjoner to ganger daglig, syv dager i uken.
– Høie gav i møtet uttrykk for at det er snakk om å opprette slike klinikker i begge byene. I Bergen er det kanskje 50 rusavhengige et slikt tilbud er aktuelt for. Hvor fort vi kan få klinikken i drift er vanskelig å si. Men det vil i alle fall gå ut dette året. Det er mye som skal på plass, sier helsebyråd Erlend Horn etter møtet.
Arild Knutsen i Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) mener heroinassistert behandling er ett av tiltakene det haster å få gjennomført. Det samme mener han om endringer i Lar-programmet.
Mye å laere
– Lar-systemet er meningsløst rigid, og det er mange som ikke kan bruke de medikamentene som inngår i Lar i dag, enten på grunn av bivirkninger eller tilleggsdiagnoser. Haukeland sykehus har gjort vellykkede forsøk med langtidsvirkende morfinmedikamenter, for eksempel, sier han, og etterlyser også Lar-program for amfetamin-brukere.
Spesielt siden det i dag er faerre som bruker heroin enn før, og flere som bruker amfetamin.
Kenneth Arctander Johansen i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) mener det har skjedd mye på rusfeltet i Norge, og at vi allerede har mye på plass. Men saerlig på to felt mener han det haster å gjennomføre tiltak; bedre lavterskel, skadereduserende tiltak, og ettervern.
– Det er ikke store grep som skal til for å gjøre lavterskeltjenestene enda bedre. Eksempelvis burde man i større grad laere av det portugisiske metadonprogrammet, der heroinavhengige kan få metadon på dagen når de møter opp. Dette vil øke toleransen for opioider og redusere faren for overdoser.
Livsfarlig glippsone
Når det gjelder ettervern, peker Johansen på at utfordringen ligger i det han kaller glippsonen.
– Vi har bra med behandlingstilbud, selv om det av og til kan vaere litt knotete å få plass. Men utfordringen ligger i når de er ferdig behandlet, avbryter behandlingen eller kommer ut av fengsel. Da skal hjemmekommunene overta og hjelpe med bolig, jobb og utdanning. I den fasen er det mange som glipper tross gode intensjoner. Og mange som dør. Her burde behandlingstilbudene få et utvidet ansvar og ikke slippe folk før de er integrert i samfunnet, sier han.
Eneste dødsårsak igjen
Norge har fortsatt et høyt tall på overdosedødsfall, mens Portugals tall har stupt og er nå blant de laveste i Europa. Men her mener Johansen det er vanskelig å sammenligne.
– Det kommer litt an på hvordan vi definerer narkotikarelaterte dødsfall. Rusavhengige er i risikosonen for mange potensielt dødelige sykdommer, som vi i Norge har fått bukt med. For å sette det litt på spissen, er overdoser en mer vanlig dødsårsak blant våre rusavhengige, for det er ikke så mye annet igjen å dø av. I Portugal er dødsårsakene blant rusavhengige mer spredd, sier Johnsen.