Rød ute seks uker
HÅNDBALL: Håndballproff Magnus Abelvik Rød må belage seg på seks ukers skadepause etter at han pådro seg en ankelskade i mesterligamøtet med Aalborg nylig. Landslagsprofilen, som spiller for tyske Flensburg-Handewitt, skadet seg i første omgang av søndagens kamp i Aalborg. Abelvik Rød hadde store smerter og ble kjørt rett til sykehuset i Flensburg for undersøkelser. Røntgenbildene som ble tatt samme kveld avkreftet at håndballproffen hadde pådratt seg noe brudd, melder Flensburg-Handewitt på sine nettsider. Klubblege Thorsten Lange bekrefter videre at Abelvik Rød har skadet et ytre leddbånd i ankelen. NTB – Absolutt!
Lars Lagerbäck nøler ikke et sekund. Spørsmålet var om han fortsatt har troen.
Det har han, selv om mannen som liker å minne om at han er utropt til «Sveriges kjedeligste person», har fått ansvaret for å gjøre det ingen herrelandslagssjef har klart siden 2000: å lede Norge til et mesterskap.
– Med de stegene vi tok i fjor, er mer og mer kommet på plass, men det er fortsatt for snilt. I år skal laget bli enda tøffere, sier 69-åringen.
Det skal koste noe
For snilt.
Det er to ord som går igjen når den meritterte svensken gir sin vurdering av hva som skal til for at norsk fotball igjen skal reise seg og begynne å snuse på nivået fra glansdagene.
– Elitefotball er ikke snilt, det er for de beste. I Norden tar vi så mye hensyn til fair play og rettferdighet. Det er kjempebra, jeg står også for det, men skal vi ha elitefotball må vi få frem de beste og satse på dem, sier Lagerbäck.
Han er rask til å understreke at breddefotball er like viktig som elitefotball, men sier samtidig at det må gjøres noen prioriteringer hvis man skal få frem spillere i verdensklasse.
– Jeg ser ingen steder at det stilles spørsmål ved elitesatsing i langrenn, alpint eller friidrett, men så fort det er fotball blir det veldig følelsesmessig. Det er fordi så mange vil vaere med, og det må vi legge til rette for. Det er et viktig spørsmål for fotballen om vi vil ha en elitesatsing eller ikke, og vil vi det, må det koste noe. Skal vi få spillere i gode klubber og ligaer, må vi satse på de beste, sier Lagerbäck.
Den sindige svensken fikk oppmerksomhet da han i fjor sa at det må stilles større krav til unge fotballspillere i Norge og Sverige.
Han mener det er viktig for å få den mentale tøffheten som kreves for å prestere internasjonalt.
Det er for mange snille spillere i dagens landslagstropp. Gjennom årenes løp har han reist mye og sett andre fotballkulturer.
– Jeg opplever at det er en forskjell, det samme gjør andre jeg har snakket med. Nordisk lederskap er bra, og jeg mener ikke at man skal ha en kadaverdisiplin, men vi må stille krav til spillerne slik at de er i stand til å gjøre rett når de kommer i den alderen hvor de skal vaere elitespillere. Vi er for allmenne i nordisk spillerutvikling. Ute gjør de tidlig klart hva som kreves for å bli en elitespiller.
Der Norge kan bli best
Debatten om hvor det gikk galt med norsk fotball har gått helt siden nedturen startet, ikke lenge etter årtusenskiftet.
Lagerbäck tror en forklaring kan vaere at det ble et for stort fokus på å utvikle tekniske spillere. Dermed ble det heller ikke jobbet nok med de andre ferdighetsområdene. Han mener det er spesielt viktig for små fotballnasjoner å finne de områdene de har forutsetninger for å bli best. Født: 16.7.1948 i Katrineholm, Sverige.
Klubber som spiller: og Gimonäs.
Klubber som trener: Kilafors, Arbrå, Hudliksvalls. Landslag som trener: Sverige, Nigeria, Island og Norge.
Alby
– Vi kan vaere best på det mentale, det fysiske og det å vaere best organisert. Det er det som gjorde at Island fikk de gode resultatene, sier Lagerbäck.
Historien om hvordan han ledet den lille sagaøyen til EM i 2016 er velkjent. Til sommeren spiller våre naboer fra langt ute i havet VM i Russland.
– Du må jobbe hardt og finne din egen vei. Norge har enda bedre forutsetninger enn Island for å klare det. Det er viktig å laere av andre og ha store målsetninger, men vi må alltid se på hva som er våre forutsetninger.
Den islandske mentaliteten
Lagerbäck har ved flere anledninger pekt på den mentale styrken som preger den islandske troppen, en egenskap som ofte også tillegges det suksessrike, norske landslaget på 90-tallet. Hvorfor man ikke kan si det samme om dagens norske fotballgenerasjon er kanskje ikke så enkelt svare på, men han tror ikke det skyldes samfunnet troppen springer ut fra.
– Norsk idrett gjør det jo kanonbra, det virker det å vaere veldig mye mental styrke, sier svensken, og peker blant annet på den enorme medaljefangsten i Pyeongchang-OL.
At samfunnet kan vaere med på å forme spillernes tøffhet, fikk han imidlertid se på Island.
– Det var unikt. Der fikk de en stor påvirkning, og det var et stort skille fra det jeg har sett i Norge og Sverige. Islendingene er vant til å ta vare på seg selv og komme med egne initiativ. Det var en gruppe som ikke var redd for noe. Det er litt av den holdningen vi må få inn i troppen vår. Vi har ikke verdens beste teknikere, men kan få de som virkelig våger.
Lagerbäck kjente norsk fotball godt under Drillo-tiden på 90-tallet og mener det finnes flere forklaringer på hvorfor Norge gjorde det så mye bedre da.
– Men den fremste tror jeg er at det var lettere å få spillere til de store ligaene som Premier League og Bundesliga da. De hadde ikke åpnet grensene som nå. Markedet er blitt mye større, noe som gjør det vanskeligere for nordiske spillere.
– Ofte veldig tabloid
Han legger dessuten til Drillos evne til å organisere laget og den sterke laginnsatsen og mentale innstillingen. Landslagssjefen mener norsk fotball trenger en mer seriøs debatt fremover.
– Det er ikke for å vaere respektløs mot mediene, men det blir ofte veldig tabloid. Det er mye som kan diskuteres, for eksempel om kunstgress er bra for elitefotballen. Så finnes det faerre gode forsvarere enn midtbanespillere i norsk fotball, hvorfor er det sånn? Hva vil vi og hva er viktig? spør Lars Lagerbäck.
Norsk fotball setter sin lit til at han finner svaret på det aller vanskeligste spørsmålet: Hvordan få Norge til EM i 2020?