Mindre idrett, norrønt og religion i norsk skole
ein god del til felles, og då blir det gjerne kontroversar, seier Lønningen.
Han trur på Taake når dei seier at de ikkje er eit nazistisk band.
– Men det finst eit stort spekter av høgreekstremt grums, og eg skulle ønske at det som i mine auge er Norges beste, ekte svartmetallband hadde tatt større avstand frå alt dette, seier Lønningen
Mindre fokus på idrett i gymmen og langt mindre teori i kunst og håndverk og musikk er blant forslagene til nye og slankere skolefag.
Eldre litteraturhistorie, norrøne språk, rettslaere, elektrolyse, jordas indre krefter, musikkteori, ernaeringslaere, kunsthistorie og forbrukerrettigheter. Det er noen av en rekke temaer som faggrupper mener norske skolebarn med hell kan laere mindre om fremover.
Gruppene har hatt som mandat å kutte i fagene for å gi rom for mer dybdelaering og forståelse. Tirsdag la de frem sine forslag til hva de mener bør vaere kjerneelementene i hvert fag, det vil si det viktigste i faget, og hva de mener kan prioriteres ned eller kuttes ut. Utdanningsdirektoratet (Udir) forventer debatt og reaksjoner.
– Vi forventer at noen vil savne ting som er tatt ut, men det er nødvendig å prioritere for å få tid til å laere det viktigste. Vi ønsker en debatt om vi har gjort de prioriteringene som er nødvendige for å legge til rette for dybdelaering, sier seniorrådgiver i Udir, Dag Johannes Sunde, til NTB.
2800 innspill
Det var det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget som i 2015 ordinerte kraftig slanking av skolefagene. Fagene i den norske skolen er tynget av stofftrengsel og gir barna en for overfladisk laering, var diagnosen. Direktoratet satte i gang arbeidet høsten 2016 og opprettet egne faggrupper for hvert fag. I tillegg til mandat om å kutte, fikk arbeidsgruppene i oppdrag å bake tre nye tverrfaglige tema inn i alle fag: Demokrati og medborgerskap, baerekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.
Gruppene har delt sine skisser på nett og bedt om innspill underveis. Totalt 2.800 innspill har kommet inn, skyhøyt over det normale antall høringsinnspill til direktoratet.
Sunde sier det store engasjementet er forståelig siden fornyelsen berører hver enkelt laerer og hvordan han eller hun skal legge opp undervisningen i klasserommet, samt alle landets skoler og skoleeiere.
– Stressende hverdag
– Vi har i lang tid hatt en altfor omfattende laereplan der laererne har følt at de har måttet haste igjennom laeringsmålene i alle mulige fag. Dette har ført til en stressende hverdag hvor det ikke har vaert rom for å sikre dybdelaering, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson Kent Gudmundsen til NTB.
Han peker på at Utdanningsdirektoratet foreslår en del grep som bidrar til å forenkle laereplanverket.
– Noe vil smerte, for noe må ut, men det er veldig viktig at vi evner å løfte blikket og sikrer det som er overordnet for norsk skole – at alle barn får god nok dybdelaering til å mestre fagene, sier Gudmundsen. Musikk, kunst og håndverk og kroppsøving er blant fagene hvor det foreslås store endringer.
– I musikk skal elevene få mer tid til å spille og lage musikk, og musikkprogrammering kommer inn som et viktig tema. I kunst og håndverk ønsker man at elevene skal bruke hendene mer og jobbe mer med materialer og verktøy, sier Sunde.