Topp-arkitekter sier opp for å bygge bedre
Tidligere premissleverandører for byutviklingen i Bergen går sammen for å utvikle en fremtidsrettet byplanlegging.
e– Vi er blitt for flinke til å gjøre ting kliss likt. Bergen trenger noe annet, sier Fredrik Barth i nystartede Vill Urbanisme. Gründeren bak det ferske arkitektselskapet kikker mot glasstaket i Media City Bergen.
– Tenk på alt rabalderet som oppsto da TV 2 kanskje skulle flytte fra Bergen, men som ble til dette her. Det er bare utrolig bra.
– Bergen trenger en ny kurs
Barth er giret av motivasjon. Nå sikter arkitekten selv høyt: Nylig sluttet han som fagsjef for byutvikling i ingeniør- og arkitektselskapet Asplan Viak for å starte Vill Urbanisme.
Med seg til arkitekt- og rådgivningsselskapet har han tidligere kolleger og velkjente arkitekt-profiler i Bergen, som også sa opp stillingene sine.
– Bergen trenger en ny kurs. Vi vil gi tilbake arkitekturprosjekter som ser annerledes ut, men som føles som Bergen, sier Barth.
Slikt bør det vaere behov for. I 2030 bor det ifølge SSB nesten 30.000 flere mennesker i Bergen enn i dag. Arbeidsplasser skal plasseres i byen. Menneskene må bo et sted.
Barth er på sin side oppgitt over hvordan isolerte byggeprosjekter - motivert av fortetting og tall om folkevekst på den ene siden, og eplehageutbygging og frustrerte naboer på den andre - har preget debattene om byutvikling.
Arkitekten karakteriserer bydebattene som meningsløse.
– Diskusjonene er blitt redusert til byggehøyder og malingsfarge, og tykkelsen på isolasjon. Samtalene om gode byrom er omtrent glemt, sier Barth.
– Er det mulig når man er avhengig av å ha private og kostnadsfokuserte utbyggere med på laget?
– Jeg opplever helt klart det. Disse erketypene av gamle rollemønstre, polariseringen av det gode og det onde, er en farlig ting for byutviklingen i Bergen.
Tar med seg kolleger
I sin tidligere jobb var Barth selv en av de viktigste premissleverandørene for byutvikling i Bergen. Av det har han også laert.
– Verden blir større. Byggeprosjektene større. Arkitektselskapene større. På veien har vi mistet noe. Småting som til sammen gjør byen bedre, sier Barth.
Vill Urbanisme skal koble fagmiljøene sammen på nytt. Derfor slutter også de to kollegene Per F. Jørgensen og Anders Sletten Eide og blir med videre.
I tillegg har Mats A. Mastervik, mannen bak Bybanen til Fyllingsdalen, sagt opp jobben som arealplanlegger i Sweco og blitt med i Vill.
– Det handler om å skape et miljø med dyktige folk som forstår kundens behov og setter sammen det beste teamet for prosjektet, sier Mastervik.
Forlater Cubus og Mad
Vill Urbanisme eies av gründerne. Alle får ledende roller tilknyttet avdelingene Vill Arkitektur, Vill Energi og Vill Plan.
Samtidig skal de bruke folk og ressurser fra andre selskaper, som et slags kollektiv av konsulenter.
–Hvis Norges beste på baerekraft sitter i Sweco, hvorfor kan ikke vi bruke henne til vårt prosjekt? spør Barth.
Manøvrere riktig
Tankegodset har også satt fyr i to av byens velrenommerte arkitekter.
Jan Erik Rossow slutter i Arkitektgruppen Cubus. Lars Clementsen Pedersen hoppet nylig av som leder i Mad arkitekters bergenskontor.
Begge to vil bli tilknyttet Vill Urbanisme gjennom avtaler om samarbeid.
– Teknologi, baerekraft og innovasjon er nøkkelord som gjentas. Samtidig utvikles mange løsninger basert på gårsdagens utfordringer, byggebransjen tenker kortsiktig og samfunnet jages for effektivitet og fremdrift. Her må det manøvreres riktig, sier Rossow.
Han er mannen bak Jonsvollskvartalet og etablerer seg selv på nytt med et selskap innenfor arkitektur, design og scenografi.
Pedersen gründet sitt eget konsulentselskap CoCreator.
Vil dele av det de er best på
Begge to ser for seg at fremtidens byutvikling handler om deling av kompetanse.
– Vår generasjons arkitekter har tanker om alt fra designmetodikk til kunstig intelligens. Mange av disse tankene passer ikke inn i rammene i de tradisjonelle arkitekt- og konsulentfirmaene. Derfor må vi utvikle nye konsepter som er oss og fremtiden, sier Pedersen.
Ser til Oslo
For Vill Urbanisme vil delekultur utgjøre en vesentlig del av driften. Fredrik Barth tror prosjektene blir bedre av det.
– Vi er blitt for flinke til å gjøre ting kliss likt. Bergen trenger noe annet. Kanskje det betyr å bygge litt lavere, men med bedre kvalitet.
Han mener det store Fjordbyen-prosjektet i Bjørvika og Sørenga i Oslo er et godt eksempel til etterfølgelse.
– Skal vi utvikle Bergen for 15.000 mennesker på 15 år, kan vi ikke bygge litt på Laksevåg og litt på Dokken. Vi må rett og slett åpne opp og planlegge for bygging på Dokken, Laksevåg, Marineholmen, Møhlenpriskaien, Sandviken, Ytre Sandviken og Mindemyren sør og nord.