Amerikanske velgere er ikke like polariserte som debatten
Kaoset i politikken vil fortsette frem til et av partiene får en stabil velgerkoalisjon. I mellomtiden vil polariseringen bli verre.
Frilansjournalist notatet beviser at FBI leker politikk med rikets sikkerhet. Maddow mener at det hele er en storm i et vannglass og at Nunes har skrevet det motsatte av det han hevder at han har skrevet.
Artikkelen er et godt bilde på polariseringen i den amerikanske politiske debatten.
VALGTALLENE VISER OGSÅ at det politiske systemet ikke fungerer som det skal.
Den amerikanske velgermassen deler seg i omtrent tre like store deler: demokrater, republikanere og de i midten. Det er de i midten som avgjør valget hvert år.
Kandidatene orienterer seg mot midten for å få stemmer, men beveger seg mot fløyene etter de er valgt. Partiet som får flertall gjennomfører politiske program som oppfattes som ekstreme og de uavhengige velgerne velger bort kandidatene fra det partiet året etter.
George W. Bush ble straffet på grunn av programmet som ga pensjonister subsidier på reseptbelagte medisiner. Barack Obama ble straffet på grunn av helsereformen som påla alle amerikanere å kjøpe sykeforsikring.
Den samme polariseringen er reflektert i mediene av programledere som Hannity og Maddow. Polariseringen i amerikanske mediebedrifter var også svaert synlig i årsrapporten om verdens medieutvikling som Reuters Institute publiserte i fjor sommer.
Samtidig fordeler velgerne seg langs det samme spektrumet som tidligere.
PARTISKE NYHETSMEDIER har en lang historie i USA, akkurat som i Norge. Amerikanske konservative leste National Review og Human Events frem til 1987. Da fjernet amerikanske telemyndigheter en regel som påla kringkastere å gi like mye tid til begge sider i kontroversielle politiske tema.
Dette førte til en oppblomstring av radiokanaler med fokus på aktualitet og nyheter.
Det var konservative synspunkter som dominerte radiobølgene.
Fortsatt lytter ni av ti amerikanere på radio hver dag, og de fleste hører på nyheter og aktualitet. Samtidig har ingen lyktes med å bygge radiokanaler med et demokratisk fokus.
PÅ 90-TALLET SKJEDDE DET samtidig en endring i velgerbevegelsene som kan vaere en faktor i polariseringen av den amerikanske debatten. Da begynte plutselig valgsjansene til kongresskandidatene å følge resultatet til presidenten igjen.
USA hadde da vaert igjennom en lang periode hvor en demokrat kunne bli valgt til Kongressen, selv om velgerne i det samme distriktet samtidig stemte på en republikansk president.
Debatter som foregikk på nasjonalt nivå, begynte å prege den lokale politiske debatten. Standpunkter på symbolsaker som abort, våpen og homofiles rettigheter, ble viktige for de lokale kandidatene.
I dag finner du ikke republikanske kongressmedlemmer som er for selvvalgt abort, og du finner ikke demokratiske kongressmedlemmer som er for liberalisering av våpenlovene.
DE TO AMERIKANSKE PARTIENE er koalisjoner mellom ulike velgergrupper som har funnet det formålstjenlig å samarbeide. Det er lettere å se på dem som rødgrønne, blåblå, blågrønne eller hva vi kaller koalisjonene her hjemme for tiden.
Ingen av de to amerikanske velgerkoalisjonene har lenger en stabil majoritet bak seg. Det skyldes blant annet globalisering, økte økonomiske forskjeller og endringer i befolkningssammensetningen.
At ingen av partiene klarer å holde på makten i mer enn én valgperiode av gangen, har bidratt til den polariserte debatten og den ekstreme politiske retorikken. Fremveksten av Fox News og MSNBC er nok bare et symptom.
KAOSET SOM VI SER i amerikansk politikk, kommer til å fortsette noen år til, frem til et av partiene finner seg en stabil velgerkoalisjon. Da kommer vi tilbake til den situasjonen vi så på begynnelsen av forrige århundre, hvor ett parti ble sittende ved makten i flere valgperioder, før det andre partiet tok over.
Den amerikanske velgermassen deler seg i omtrent tre like store deler: demokrater, republikanere og de i midten. Det er de i midten som avgjør valget hvert år.
Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta å komme seg dit. På slutten av 1800tallet tok omleggingen rundt 30 år. Denne runden har så langt tatt 18 år. Det er mulig at Trump blir presidenten som får republikanerne til å samles om en ny interessekoalisjon.
Problemet er bare at de bygger den på velgergrupper som er i nedgang, så det er ikke sikkert denne nye koalisjonen varer lenge nok til å bli stabil.
Vi har sannsynligvis foran oss noen år til med polarisering og en Kongress som ikke fungerer.
Polariseringen blir verre før det blir bedre.
Lene Johansen deltar sammen med Jens Kjeldsen om rollen til Fox News på Litteraturhuset i Bergen tirsdag 13. mars kl. 19.00.