Bak hvert tall er det en person som sliter
Vi laerer om pubertet og mobbing, men aldri om psykiske problemer.
Når jeg går på shopping med venner i klesbutikker for barn og unge, ser vi bukser på utstilling som er så trange at en sunn og frisk jente aldri kunne fått plass i dem. Buksene kunne ha sittet stramt på en jente med alvorlige spiseforstyrrelser.
Jeg synes at det er helt sykt at butikkjeder kan lage og stille ut slike bukser i butikkene.
EN NY RAPPORT OM psykisk helse i Norge viser en sterk økning av depresjon, angst og spiseforstyrrelser hos unge jenter. Det skremmer meg. Jeg hører jenter snakke om sin egen kropp som om de skammer seg.
Er det rart at flere jenter får spiseforstyrrelser? Er det rart at vi stiller spørsmål ved vår egen kropp? Er det rart at vi føler et press på oss?
PÅ MIN SKOLE ER DET lite fokus på psykisk helse. Jeg husker at vi har snakket om vennskap, hormoner, pubertet og mobbing. Men aldri om depresjon, angst eller spiseforstyrrelser.
Det virker som om at psykisk helse er tabu, og jeg lurer på om voksne tror at ved å unngå temaet, så kan det forhindre at unge får slike plager.
JEG SKULLE ØNSKE AT skolen tok på seg ansvaret med å informere om psykisk helse. Slik kan skolen bidra til å skape åpenhet om temaet, og gi kunnskap som kan gjøre det lettere for oss unge å si ifra og eventuelt søke hjelp.
Jeg vil ha slutt på reklame om trening og kosthold rettet mot barn. Jeg vil at barn skal få laere om psykisk helse fra barneskolen, og at det blir fulgt opp på ungdomsskolen og videregående skole.
Vi må skape mer åpenhet rundt temaer som angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Hvis vi ikke gjør noe, vil tallene fortsette å stige, og vi må huske på at bak hvert tall er det en person som sliter. Det haster.
Vi må gjøre noe nå!