Farlig ulikhet
VALGET ITALIA endte som et protestvalg. Sentrumspartiene tapte, mens euroskeptiske partier til høyre og venstre vant frem. Misnøyen med den økonomiske utviklingen er velbegrunnet, og det er ikke rart den får slike politiske konsekvenser.
EU er ikke årsaken til problemene, men må fremover vaere en tydelig del av løsningen.
Italia er bare ett av flere land som står i fare for å henge etter i den økonomiske utviklingen i Europa. I en ny rapport fra Verdensbanken, slås det fast at økende ulikhet er en overhengende fare i EU. Det gjelder både forskjeller mellom regioner og i befolkningen i hvert enkelt land.
IMENS EU FREM til nylig har lyktes i å løfte økonomiene til saerlig de nye medlemslandene, er det nå i ferd med å stoppe opp. Det digitale skiftet kan forsterke forskjellene mellom regionene, dersom ikke både statene og EU evner å møte utfordringene.
Saerlig bekymret er Verdensbanken for land i Sør-Europa, blant dem Italia.
En altfor stor andel av unge i disse landene mangler grunnleggende ferdigheter. Når behovet for ufaglaert arbeidskraft går ned, er dette mer alvorlig enn før.
Det er et nasjonalt anliggende å sikre et godt skolevesen. Sammenhengen mellom penger brukt på grunnskoleutdanning og ulikhet bør vekke politikere flere steder.
SELV OM DET er forståelig at skytset rettes mot EU, er det nasjonale politikere som svikter når utdanningssystemet forsterker heller enn utjevner sosiale forskjeller.
Nasjonale politikere har også ansvaret for å sikre bedrifter vilkår som fremmer, ikke hemmer, vekst. Bedrifter i Italia og andre land sør i Europa er mindre i størrelse, mindre produktive og mindre internasjonalt orientert enn lenger nord. Tunge byråkratiske reguleringer er en av årsakene, og er et problem som må løses nasjonalt.
Til tross for at problemene først og fremst må løses av de folkevalgte i hvert enkelt land, må EU gjøre mer for å hindre at enkelte regioner henger etter.
EU kan ikke tåle at store deler av Europas befolkning blir tapere i det teknologiske skiftet.
PESSIMISMEN forsterkes kraftig av populistiske bevegelser, men den manglende fremtidstroen er uten tvil basert på en uheldig økonomisk utvikling.
EU kan ikke tåle at store deler av Europas befolkning blir tapere i det teknologiske skiftet. Blir store deler av unionen hengende etter, utgjør det en trussel mot det europeiske fellesskapet.