Det bygges vindkraftverk i Norge
De aller fleste norske vindparkene er anlagt i uberørt natur. Veiutbyggingen blir dimensjonert for å tåle mange transporter og saerdeles tunge kjøretøy.
Det er utenlandske selskaper og fond som leder an med investeringer på titalls milliarder kroner.
Adresseavisen, BT og Aftenbladet har samlet inn tall for utbygging av vindkraftverk hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og flere kraftselskap.
Bare i Hordaland og Sogn og Fjordane vil vindparkene som har fått konsesjon eller er til konsesjonsbehandling oppta 90 kvadratkilometer. Vel å merke dersom alle planlagte prosjekter realiseres.
Til nå er 32 vindparker ferdig eller under bygging i Norge. I tillegg er det gitt klarsignal for ytterligere 51, mens 21 prosjekter er til vurdering.
Realiseres alle disse, vil vindkraftanleggene oppta et samlet areal på 1294 kvadratkilometer. Det er omtrent tre ganger mer enn totalarealet til Bergen kommune.
Den pågående vindkraftutbyggingen medfører at såkalt inngrepsfri og villmarkspreget natur tas i bruk.
Vindparker så langt øyet ser
Adresseavisen har vaert på omvisning i to av utbyggeren Fosen vinds seks parker i Trøndelag for å se på inngrepene. De seks anleggene omtales som Europas største vindkraftprosjekt på land.
Storheia og Roan vindparker er ikke ferdige og ingen møller stikker opp i landskapet ennå. Men i Roan er utbyggingen kommet så langt som til at så å si alle fundamentene for turbinene er på plass.
Var urørte fjellområder
På ett av stoppestedene i Roanparken ligger Norskehavet mot vest. Men snur man seg mot nord, øst og sør, er alt landskap som ses omgjort fra urørte fjellområder til vindpark.
Mot nord ses tydelig de 29 turbinene i naboanleggene til Trønderenergi som for lengst er satt i drift, Bessakerfjellet og Skomakerfjellet vindkraftverk.
Roan vindpark er delt i to og ligger vest og øst for Einarsdalen. Veiene som forbinder øst- og vestdelen og de 71 plassene hvor turbinene skal komme, er ikke vanskelig å se i terrenget, trass i snø og fokk. Men disse veiene er langt fra alminnelige skogs- eller tømmerveier.
Til sammen strekker de seg over 71 kilometer. Inkludert skulder, er de seks meter brede. Inkludert grøfter, opptar traseene ti meter i bredden, og veiene er dimensjonert for å tåle mange transporter og saerdeles tunge kjøretøy.
Tusen kvadratmeter hver
Mye fjell, for det meste grå og rødlig gneis er sprengt vekk. Også der turbinene skal stå. Hver turbinplass er rundt tusen kvadratmeter stor.
På Roan-fjellet er det 71 av dem, på Storheia kommer det 80. Plassene er store fordi de også skal gi plass til kranene som skal reise turbinene på plass.
– Vi går frem så skånsomt vi kan. Det vil bli ryddet og «pyntet» langs veikantene. Vegetasjon og jordmasser vi har måttet flytte på, vil bli lagt tilbake samme sted de ble fjernet fra, sier byggeleder Halvor Haarstad i Statkraft.
Veiene skal anlegges uten stygge skjaeringer i landskapet.
Ofte er det dårlige fagutredninger som ligger til grunn når det ikke tas tilstrekkelig hensyn til verdifulle naturområder. Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet