Som aldri før
Arbeidet på Storheia har foregått i flere måneder og er ennå ikke ferdig. Til sammen bygges det 62 kilometer vei på platået. Veien dit krysser drivingsleier for rein.
Storheia ligger i ett av vinterbeitene til Fosen reinbeitedistrikt og er et område hvor reinsdyrene trekker inn på egen hånd. Derfor er Storheia det mest kontroversielle vindkraftanlegget på Fosen.
Reindriftsutøverne har forsøkt å få stoppet utbyggingen, men ikke fått medhold.
Verneverdig
Storheia beskrives i konsesjonsgrunnlaget i hovedsak som «et stort trebart hei- og fjellplatå med nakne fjellrabber og rabber med sparsom vegetasjon.»
Her er verneverdig boreal regnskog og flere hekkelokaliteter av truede og sjeldne arter som smålom, havørn, fjellvåk og hubro.
Villmarken forsvinner
Den siste oversikten Miljødirektoratet laget over urørt natur i Norge, var for perioden 2008 til 2012.
Den inngrepsfrie naturen, som det heter når et område ligger mer enn én kilometer fra et større teknisk inngrep som en vindpark eller vei, ble i disse årene redusert med 888 kvadratkilometer.
Av det som kalles villmarkspreget natur, forsvant forholdsmessig mye mer. Dette er naturområder som har en avstand på fem kilometer eller mer fra inngrep.
– Dersom villmarkspreget blir borte, er det dessverre som regel for godt, ifølge direktør Ellen
Hambro
i
Miljødirektoratet.
Med på klimadugnad
NHO-direktør i Trøndelag, Tord Lien, er den som sist åpnet et vindkraftanlegg i Trøndelag – Skomakerfjellet vindkraftverk da han var olje- og energiminister.
Lien viser til EUs fornybardirektiv hvor Norge, gjennom EØS-avtalen, har forpliktet seg til å delta i den såkalte klimadugnaden gjennom ytterligere produksjon av fornybar energi. Det er denne dugnaden som er bakgrunnen for den storstilte vindkraftutbyggingen i Norge.
– Det er ikke mulig å fase ut fossil energi uten at det vil vises.
– Helt useriøst
– Men i den store sammenhengen har norsk vindkraft liten effekt og er sagt å monne minimalt i forhold til klimagassutslippene i Europa. Er det likevel verdt å ofre norsk natur?
– Hvis et slikt syn legges til grunn, er man nødt til å mislykkes. Helt useriøst! Utslipp av klimagasser er like ille uansett hvor det skjer. Å bidra til utslippsreduksjon i Europa er like bra som å gjøre det i Norge. Alle monner drar. At norsk vindkraft hjelper på, er åpenbart. Danmark hadde aldri kommet så langt i sin utfasing av kullkraft hvis det ikke hadde vaert knyttet til Norge gjennom det nordiske kraftnettet.
– For dårlig kunnskap
Leder i Naturvernforbundet, Silje Lundberg, etterlyser en nasjonal kartlegging av norsk natur.
– Det er for dårlig kunnskap om naturmangfoldet. Det er først når et område står i fare for å bli bygget ut at kunnskapen kommer, sier hun.
– Ofte er det dårlige fagutredninger som ligger til grunn når det ikke tas tilstrekkelig hensyn til verdifulle naturområder. Konsesjonsmyndighetene og politikerne har ofte liten forståelse for at naturen setter en grense for hva som er greit. Derfor sier de ofte ja, uten å vite hvilke naturressurser som er der, sier Lundberg.