Kompetent utført, men mangler originalitet
Norske Roar Uthaug har oppdatert Lara Croft, men filmen nøyer seg med å innfri minimumskravene.
«Tomb Raider»
Regi: Roar Uthaug USA, action/eventyr
2 timer 2 minutter
12 års aldersgrense
ROAR UTHAUG HAR regien på «Tomb Raider» og er dermed kunstnerisk ansvarlig for at relanseringen av rollefiguren Lara Croft er bedre enn filmene fra tidlig 2000-tall med Angelina Jolie i hovedrollen.
At Uthaug lykkes, er likevel ingen bragd: «Lara Croft: Tomb Raider» (2001) og oppfølgeren (2003) var svake filmer. En viktig årsak til det er at Lara Croft den gang ikke var i naerheten av å minne om et ekte menneske. Jolie-filmene er fra en tid der de fleste actionfilmer ikke bare var laget av menn, men også designet for menn.
MEN NÅ ER VI i 2018, og i denne oppdaterte «Tomb Raider»-filmen møter vi en mer kompleks rollefigur, nå spilt med liv og lyst av svenske Alicia Vikander. Filmen starter i London, i byens unge arbeiderklasse.
Fra trening i kampsportsenteret, til arbeidslivet som jovialt sykkelbud, er Lara Croft en stridslysten person. Hun er også en milliardaerarving som fornekter sin arv, men kun fordi hun fornekter sin fars (Dominic West) bortgang. Han forsvant på en reise der han ville undersøke en japansk skatt som ryktes å ha overnaturlige egenskaper. Lara finner farens arkiv med notater om skatten og drar i vei for å undersøke.
HVIS DETTE høres ut som en film inspirert av Indiana Jones, er det fordi det er en film inspirert av Indiana Jones. Heldigvis kan fagkyndige Roar Uthaug sin Spielberg til fingerspissene, på samme måte som han også kan sin Richard Donner («The Goonies»), Robert Zemeckis («Kampen om den grønne diamant») og John McTiernan («Medisinmannen»).
Uthaug viser frem de mange filmene han er inspirert av når Vikander puster og peser seg gjennom farer, enten de er i Hong Kongs travle havn eller i en mystisk jungel på en japansk