Krigens råskap som klaustrofobisk kammerspill
«Insyriated» viser en utålelig situasjon. Siden filmen ble laget, er situasjonen bare blitt verre.
bak den myndige, tilknappede tonen og vaeremåten aner vi at det skjuler seg et angstridd, krigstrett menneske som tar det på sin kappe å trøste og vise omsorg og styrke i en situasjon hvor styrken trolig er i ferd med å renne ut. Det er noe dypt menneskelig og bevegende ved hennes hang til å opprettholde daglige og nødvendige rutiner, inkludert renhold av en leilighet der bombenedslag får murpuss til å drysse. Vi aner også at hun selv kan ha bakgrunn som flyktning, muligens palestinsk, og at det legger et ekstra trykk på hennes hang til å bevare hjemmet hun har skapt seg.
SÅ MANGE MENNESKER i en leilighet gir i seg selv en følelse av klaustrofobi, forsterket av beskytningen og angsten som både er generell og knyttet til konkrete situasjoner. På ett punkt blir filmen også brutal på en måte som får det til å knyte seg i halsen. Men regissør Phillip Van Leeuw formidler mer enn det klaustrofobiske.
Med kammerdramaet som ramme utforsker han de menneskelige relasjonene og reaksjonene som kan oppstå i en ekstrem situasjon; fra samhold og solidaritet via sårbarhet til selvoppholdelsesdrift og skam. Filmen er på sitt sterkeste når den sylskarpt viser hvordan krig ikke bare tar liv, men er en trussel mot menneskers verdighet.
I ET STORT SETT SOLID ensemble er det to som står ut: Hiam Abass, og Diamand Bou Abboud som Halima. Begge gir til beste fantastiske tolkninger av to kvinner som på ulikt vis står i en nesten umenneskelig kamp for å beholde sin verdighet og styrke.
PÅ DEN FRANSKE fotografen Virginie Surdejs CV står også norske Aaslaug Vaas dokumentar «Kvar song ei soge». I «Insyriated» gjør hun samme bruk av subjektivt kamera som Martin Otterbeck gjør i «Utøya 22. juli». Innenfor leilighetens trange rammer blir kamera en naermest personifisert observatør. Slik skapes en bemerkelsesverdig intimitet i det klaustrofobiske. Intimiteten etterlater også en sorg hos tilskueren, gitt bevisstheten om at det nye døgnet disse menneskene går i møte, kan bli like ille som døgnet vi bevitnet. Eller verre.