Varsling har en verdi
Vi må legge til rette for flere varsler om kritikkverdige forhold.
Advokat, ph.d., medlem av regjeringens varslingsutvalg
I2016 ble det oppnevnt et utvalg for å gjennomgå og vurdere varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Mens utvalget har arbeidet, har en rekke krevende varslingssaker utspilt seg på ulike samfunnsområder: i kommunene, innen helse, justis og i privat sektor.
I tillegg har #metoo-bølgen hatt stor betydning for den interesse utvalgets arbeid har vaert gjenstand for.
Formålet med lovforslaget vi legger frem i NOU 2018:6 Verdier og vern er å bevege rettstilstanden, og å øke forståelsen for hvilken betydning et effektivt varslingsinstitutt har.
VARSLING HAR STØRST verdi når varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, og når det iverksettes prosesser umiddelbart for å få avklart om det foreligger kritikkverdige forhold, og disse eventuelle kritikkverdige forholdene raskt bringes til opphør.
Arbeidsgivers viktigste spørsmål bør vaere: Hva har skjedd og hvorfor? Ikke hvem som har sagt ifra.
Jo mindre omkostninger selve prosessen har, desto større blir verdien av varsling. Omsorg for varsleren minsker kostnadene, gjør det tryggere å varsle og bidrar mest til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Målet er å etablere gode systemer og sunne ytringskulturer i virksomhetene.
Ansattes varsling er en verdi, ikke et problem. Arbeidstakere har lettere tilgang til informasjon om kritikkverdige forhold enn hva revisjoner og tilsynsmyndigheter har. UTVALGET HAR VURDERT en rekke spørsmål, som for eksempel om flere grupper enn dagens arbeidstakere skal vaere omfattet av varslingsreglene. Her foreslås det en begrenset utvidelse, slik at for eksempel innsatte i fengselsverksted blir inkludert.
Det er imidlertid ikke funnet grunn til å utvide reglene for grupper utenom de som er i et ansettelsesforhold, eller forhold som ligner ansettelse.
Frivillige organisasjoner som politiske partier og andre, bør imidlertid bruke reglene om varsling som mønster i sitt eget arbeid med å sikre ytringsfrihet og varslervern for sine tillitsvalgte.
KOSTNADEN VED å vaere varsler kan bli for stor. Gjennom arbeidet har det kommet frem at det ikke er innholdet i dagens regler som er problemet, men at de er vanskelig å forstå.
Derfor er det viktig å forenkle og klargjøre dem. Det skjer ved for eksempel ved å presisere hva som utgjør et kritikkverdig forhold, og ved at flertallet i utvalget foreslår å fjerne lovens krav om at arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling må vaere forsvarlig.
Isteden foreslås det en klargjøring av hvordan arbeidstaker kan varsle internt, til offentlige myndigheter og til media eller offentligheten.
Utvalget imøtegår også et uttrykt behov for å få presisert at arbeidstakers misnøye med eget arbeidsforhold ikke alene faller inn under varslingsreglene. Samtidig klargjøres forholdet mellom arbeidstakers alminnelige ytringsfrihet etter Grunnlovens paragraf 100 og retten til å varsle om kritikkverdige forhold. VI HAR SETT EN rekke eksempler på at varslingsreglene har skapt unødig usikkerhet omkring rekkevidden av den alminnelige ytringsfriheten i arbeidsforhold – om for eksempel faglige og politiske spørsmål.
Arbeidsgiver har aktivitetsplikt når et varsel mottas, men her eksisterer det betydelig usikkerhet i dag. Arbeidsgivers konkrete plikter foreslås derfor regulert, både når det gjelder håndtering av varselet, og ved ivaretakelse av varsleren.
UTVALGET SENDER SIGNALER til arbeidslivet og til domstolene om å styrke sin kompetanse når de gjelder de psykososiale forholdene i varslingssaker.
Det anbefales også utformet en nasjonal varslingsveileder i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene.
DET HAR FRA FLERE HOLD vaert uttrykt interesse for et uavhengig varslingsombud. Utvalget har foreslått et varslingsombud som skal kunne gi råd, støtte og bistand til varslere i konkrete saker. Det skal ha solid kompetanse og selvsagt også kunne bistå den omvarslede, arbeidsgiver og andre i prosessen.
Det skal også kunne bidra til at de som trenger det, kan få bistand av psykososial art og tilby megling og anbefale fri rettshjelp. Et ombud skal også kunne bidra til å øke kunnskapen og forståelsen for verdien av varsling.
I tilfeller hvor ombudet blir gjort kjent med alvorlige varslingssaker av stor samfunnsmessig betydning, må ombudet kunne ta initiativ til uavhengig undersøkelse av saken.