Når folk har fått nok alk
Er vi et folkeferd som lar folkeskikken abdisere som følge av rusen?
Psykologspesialist/PhD ved KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene man selv ikke synes man har fått for mye å drikke.
I Holmenkollen opererte folk ute i naturen på egen hånd. De var uten noen form for restriksjon over alkoholinntaket, utover de restriksjoner de påla seg selv. Er vi i stand til slik selvregulering? Det kom tydelig frem at det er vi ikke i stand til.
EN DØRVAKT BESKRIVER AT de noen ganger avviser så mange som 25 prosent av gjestene i døren, fordi de er for beruset til å få komme inn.
Dette sier kanskje noe om befolkningens kunnskap om alkoholloven, og hvordan den respekteres. Eller så er det rett og slett et uttrykk for nordmenns alkoholkultur. Vi drikker for å oppnå beruselse.
Kanskje er det litt av begge deler. Men er vi, og vil vi vaere, et folkeferd som lar folkeskikken abdisere som følge av rusen? Var det dette som skjedde i Holmenkollen?
VÅR EVNE TIL Å FORSTÅ andres perspektiv eller vurdere egen atferd svekkes i takt med økt promille. Dette er kanskje noe av den effekten mange søker når de drikker alkohol, men det innebaerer også at vi blir lite sensitive for våre omgivelser. Noen kan til og med bli uberegnelige som følge av ruspåvirkning. Ansatte på utesteder må ha dette i bakhodet når de håndterer gjester som er åpenbart beruset.
Å vite hvem som kan representere en risiko er vanskelig, og krever erfaring. Det kan oppstå ubehagelige situasjoner når gjester som ikke selv vurderer seg som for beruset, må nektes adgang eller bortvises fra stedet.
Det kan oppleves som ubehagelig å vaere den som håndhever loven. De «slenger deg full i dritt», sa en bartender til oss. «Å bli spyttet på, kanskje få noen gloser, kanskje kommer de med noen skjellsord, det er vel vanlig. Men det er sjelden de slår», sa en dørvakt.
Dette er også i tråd med det politiet erfarte i Holmenkollen. «Folk har vaert utrolig ufine og utrolig vanskelig å lede. De har egentlig gitt blaffen i politiets anvisninger», sa politiets innsatsleder Tore Barstad til NRK.
DØRVAKTENE I BERGEN vet at fulle folk er en risiko, og at deres evne til å vurdere situasjonen er begrenset, derfor helgarderer de seg. «Vi lever med mottoet at folk er dumme, for at det skal bli lettere», sa en dørvakt til oss. «At vi alltid er klare over at det er en ukjent faktor med alt mennesket gjør.» Med andre ord, det er ofte eller alltid en potensiell risiko, fordi en aldri helt kan vite hvordan de vil reagere på å bli stanset.
«Det er ikke alle som reagerer positivt på alkohol», sa en bartender. «Det er noen som blir mer aggressive (...). Og når du da blir den personen som gir beskjed om at det er nok, da vil du få høre det.»
Og kanskje er nettopp dette noe av utfordringen med deler av den norske drikkekulturen, at det blir uvøren atferd blir mer akseptert med den unnskyldningen at en er beruset?
«Selv om folk drikker alkohol, skal de ikke få lov til å vaere apekatter», sa en bartender.
Utelivets kunnskap om gjesters manglende evne til å regulere egen atferd under påvirkning av alkohol, gjenspeiler seg også i forebyggende tiltak for å forhindre uønsket seksualisert oppmerksomhet.
ET AV UTESTEDENE vi var innom, praktiserervakt ved dansegulvet. Det er for å slå ned på uønsket fysisk berøring fra pågående berusede gutter. «Ingen jenter skal komme her og føle at det er ubehagelig