Ere og overarbeidede leger
offentliges interesse å få stoppet utbruddet.
«Influenza»
I arkivet etter fylkesmannen i Sogn og Fjordane ligger det en mappe som gjelder den såkalte «Spanskesyken». Her finnes statistiske oversiktslister for perioden juni 1918 til oktober 1919 som viser antall pasienter legene behandlet for epidemiske sykdommer som for eksempel «Influenza» eller «Spanskesyke».
I juni 1918 var det ingen med influensa, men i juli hadde 286 personer fått sykdommen, de fleste av dem i ytre Nordfjord. Influensatoppen i Sogn og Fjordane ble nådd i oktober 1918, da antallet var 2094 syke. Tallet holdt seg høyt ut året 1918, for deretter å synke. Fra juni 1919 var antallet sunket til under 100 syke i hele fylket.
6452 ble syke
Totalt sett ble 6452 smittet av epidemiske sykdommer mellom juli 1918 og oktober 1919, av disse hadde vel 94 prosent spanskesyken. Av de smittede var 2443 menn, 1997 kvinner, 812 gutter og 816 jenter. Selv om de aller fleste overlevde sykdommen i Sogn og Fjordane, døde 200 personer.
Sykdomsutbruddene varierte både etter tid og geografi. Den eneste kommunen uten spanskesyke var Aurland, mens området med flest syke var Ytre Nordfjord. Litt forenklet var det flest syke i kystdistriktene, og faerrest i indre strøk. De fleste steder brant sykdommen ut ved utløpet av 1918, mens i andre distrikt herjet spanskesyken videre utover 1919.
«Gulinger og Sulinger»
I januar 1919 gikk det et brev fra amtslege (fylkeslege) J. Fr. Nielsen i Sogn og Fjordane til amtmannen (fylkesmannen) samme sted. Her uttrykkes det bekymring over at spanskesyken som fremdeles var i aktivitet ute ved kysten kunne blusse opp igjen når en stor fiskerallmue samlet seg i anledning vårsildfisket. Legens oppfatning var at det ikke så farlig med «Gulinger og Sulinger (…) da disse kunne pleies i sine hjem».
Det var langt verre med de «fremmede fiskerne», og spesielt i de små fiskevaerene hvor det manglet sykehus. Her kunne man eventuelt opprette sykehus i skoler eller andre forsamlingshus hvis slike fantes. Eventuelt måtte fremmede fiskere sendes til sykehus i Bergen, Florø eller Molde hvis disse hadde plass. Amtslegen var også urolig over legenes arbeidsbyrde som hadde vaert stor i månedsvis, og om det nå skulle komme en epidemi blant fiskerne «forstaar jeg ikke, hvorledes Arbeidet skulde klares». Han avsluttet med å håpe at de gamles «Spaadom om sent Fiske iaar vil gaa i Opfyldelse», slik at spanskesyken var overstått før fiskeriet startet. Om dette skjedde vites ikke.