Anbefaler kraft til babyer. Nå får hun kraftig kritikk.
Margit Vea mener kraft hjelper babyer å bli kvitt giftstoffer i kroppen. – Det stemmer ikke, sier Helsedirektoratet og ernaeringsekspert.
«Kraft inneholder mye gode proteiner. Noen proteiner bygger opp tarmslimhinnene, fornyer cellene i tarmveggen, leger og bygger opp tarmen. Det trenger unger som sliter med magen. Proteiner hjelper oss til å bli kvitt giftstoffer i kroppen, renser, har mye deilige vitaminer og mineraler, blant annet B12».
Dette er noe av det Margit Vea sier i første episode av sin nye serie om barnemat på Matkanalen, en ny kanal som når ca. 85 prosent av Norges husstander.
I episoden kalt «Fyll barndommen med kraft» lager hun kraft av et kyllingskrog og grønnsaker. Etter at kraften har kokt minst et døgn, tilsettes litt tran, kokosolje, klarnet smør og aprikosjuice. Kraften mener hun kan gis til babyer over fire måneder, så lenge de ammes eller får morsmelkerstatning. Dette omtales også på Veas blogg.
– Det stemmer ikke
Kristine Kårstad Skjøthaug reagerer kraftig på at Vea anbefaler kraft til babyer og påstandene hennes om hvilke helseeffekter kraft skal gi.
Skjøthaug har master i ernaering, har nylig gitt ut bok om babymat og holder kurs om babymat.
– At babyer trenger kraft, har hun ingen belegg for. Det er synsing. At kraft skal rense kroppen for giftstoffer, stemmer ikke. Det er det leveren som gjør. Kraft er også en dårlig kilde til mineraler, sier Skjøthaug.
En annen stor ulempe ved å gi babyer kraft, er at det tar opp plassen til morsmelk eller morsmelkerstatning, sier Skjøthaug.
– Kraft fyller veldig opp i magen. Hvis det ender med at babyen drikker mindre morsmelk eller morsmelkerstatning, så er det veldig uheldig. Da kan de i verste fall få jernmangel og anemi, og dermed bli slappe og utslitte, sier Skjøthaug.
– Kan ikke rense kroppen
Helsedirektoratet reagerer også på at Vea anbefaler kraft til babyer.
– Babyer har små mager, og kraft gitt til spedbarn vil kunne oppta plassen til morsmelk, eventuelt morsmelkerstatning, som barnet trenger, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Hun sier dette om kraft: – Kraft er naeringsfattig og kan ikke erstatte morsmelk, eventuelt morsmelkerstatning. Det kan heller ikke rense kroppen for giftstoffer, sier Carlsen.
– Kraft gis i alle land
Margit Vea står helt inne for rådene hun gir i Matkanalen.
– Kraft er noe barn i veldig mange land får i maten, og som våre besteforeldre og oldeforeldre visste å gjøre seg nytte av. Vi gir jo også barna kjøtt og fisk når de begynner med fast føde, så hvorfor ikke kraft? Av erfaring vet vi at det er bra for barn. Foreldre som gir barna kraft – spesielt de som har mye vondt i magen – sier at de får mindre vondt i magen, sier Vea, og nevner lege Berit Nordstrand og forfatter Gry Hammer som to personer med gode erfaringer med kraft.
– Du sier at kraft renser kroppen for giftstoffer. Hvor har du det fra?
– Nå er ikke det grunnen til at vi anbefaler kraft i barnematen. Det er velkjent at kollagenet i kraften demper inflammasjonen i tarmen og kroppen vil derfor lettere kunne kvitte seg med giftstoffer, sier Vea.
Lite forskning
Hun påpeker at det er forsket lite på effekten av kraft til små barn, men at Dr. Natasha CampbellMcBride i England har brukt mye kraft i sin behandling av barn som blant annet sliter med mage og tarm.
– Hadde flere forsket på det, hadde det vaert supert. Da ville flere fått øynene opp for denne gode og baerekraftige naeringskilden, sier Vea.
– Men hvis man ikke vet så mye ut fra forskningen om effektene av kraft, hvordan kan du da vaere så sikker på at det er lurt å anbefale?
Ser gjennom program
– De har vel ikke forsket så mye på effekten av gulrøtter til barn heller, men vi vet av erfaring at både grønnsaker, kjøtt og kraft er fantastisk mat til de små. Det føler jeg meg helt trygg på. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger og ikke én klage, sier Vea.
Øyvind Lindøe er daglig leder og ansvarlig redaktør i Matkanalen. Han sier dette om programmene de sender.
– Vi ser gjennom alle program før de sendes. Men gjennom et år vil det komme frem råd av ulik art, og noen råd vil vaere motstridende. Eksempelvis er noen opptatt av at man skal få i seg lite kjøtt på grunn av baerekraft, mens andre mener man kan spise mer kjøtt, sier Lindøe.
Han vil ikke mene noe om det er rett og galt å gi kraft til babyer.
– Det er jeg ikke ekspert på. Men når det gjelder barn og babyer er det ekstra viktig at kvalitetskontrollen slår inn. Det opplever jeg at det gjør her, når dette kommer fra deg, selv om det skjer etter at programmet er sendt, sier Lindøe.
– Sårbar gruppe
Kristine Kårstad Skjøthaug mener det er svaert uheldig at Vea kommer med slike anbefalinger for nettopp babyer.
– Det er lett å trekke på skuldrene når voksne spiser og drikker rare greier i helsens navn, men babyer er en sårbar gruppe, mener Skjøthaug.
– Du har jo selv nettopp gitt ut bok – og holder kurs – om barnemat. Noen vil kanskje tenke at du gjør dette for publisitet om dette?
– Jeg har gått noen runder med meg selv før jeg valgte å gå ut på dette. Men jeg har et budskap jeg tror på. Vi kan ikke la ekstremistene styre hva den oppvoksende generasjonen skal spise, sier Skjøthaug. Ifølge tallene for 2017 er det
12 prosentpoeng flere som ikke tror på Gud, enn som tror. Naer halvparten, 46 prosent, svarer at de ikke tror, mens 34 prosent svarer at de tror på Gud, ifølge Fritanke.
Kraftig utvikling
Det er en kraftig utvikling fra tidligere år.
2013 var det første året en like stor prosentandel
(38 prosent) svarte ja som nei på spørsmålet «tror du på Gud?». I 2015 var de ikke-troende i flertall for første gang, med 39 mot 37 prosent.
Norsk Monitor er en undersøkelse som kartlegger nordmenns verdier, holdninger og atferd, og har blitt utført annethvert år siden 1985. Et utvalg på rundt 4000 personer av befolkningen over 15 år svarer på undersøkelsen.
Større mangfold
Etter økningen i andelen ikke-troende i 2017, mener Human-Etisk Forbund at det er på tide å innse at utviklingen må få konsekvenser i det offentlige rom.
– Vi må endre offentlige ordninger som i hovedsak er tilpasset et helkristent folk. Vi er nødt til å få inn et større mangfold. Det må bygges flere livssynsnøytrale seremonirom, og vi kan for eksempel ikke lenger bare ha prester i samtaletjenestene på sykehusene, sier livssynsrådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.
NTB