Forskere slakter Brendes innsats

I en fersk NUPI-rapport feller et knippe forskere en knusende dom over tidligere utenriksminister Børge Brende (H).

Hva sitter vi igjen med etter fire år med Brende? spør artikkelforfatterne i det siste nummeret av tidsskriftet Internasjonal Politikk, og gir dette svaret: Ganske lite.

I tidsskriftet, som i sin helet er viet Brendes innsats, gransker forskerne ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) systematisk hvordan Brende løste sine oppgaver som utenriksminister. Brende var utenriksminister fra 2013 og til oktober 2017, da han ble utnevnt til leder for Verdens økonomiske forum (WEF).

Diplomatminister

Med forbehold om at det ofte tar tid før de fulle konsekvensene av politikk – eller fravaer av politikk – blir tydelige, konkluderer forskerne blant annet med at Brende ikke gjorde noe forsøk på å utvide Norges utenrikspolitiske handlingsrom, slik for eksempel Jonas Gahr Støre (Ap) gjorde i nordområdene.

– Børge Brende har i mye større grad fremstått som en snevrere, mer reaktiv «diplomatiminister» som har fokusert på konkrete politiske og personlige relasjoner, skriver forskerne Halvard Leira og Nina Graeger i innledningen.

De peker på at Brende både framsto som uklar og utilgjengelig.

– Brende var ikke bare borte fra Norge, men var også i stor grad borte fra utenrikspolitikken», skriver de to forskerne.

Detaljstyring

Derimot var Brende mer opptatt av «mikromanagement», det vil si detaljstyring i departementet, enn å ta grep i en verden som ble stadig mer urolig på hans vakt, mener redaktør Niels Nagelhus Schia.

I Brendes tid annekterte Russland Krim-halvøyen, krigen raste i Syria, Storbritannia meldte seg ut av EU, mens USA valgte Trump til president.

Selv fnyser Brende av kritikken.

– Det er vanskelig å ta disse artiklene seriøst, sier han til Dagsavisen.