Kolleger hevder dopsiktet sykepleier sov på nattevakt
Sykepleieren som er siktet for å ha dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport.
I fengslingskjennelsen fra Bergen tingrett kommer det frem at sykepleieren i 40-årene ga medisinene fordi pasientene var veldig urolige. Det var en stresset situasjon på Ladegården sykehjem denne natten, er noe av kvinnens forklaring på det som skjedde.
Rapport fra kolleger
BT er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette.
Helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF) bekrefter at det foreligger en rapport.
– Dette er noe vi undersøker naermere, sier Ljosland.
– Dette er ukjent for meg, sier Gisle Didriksen, kvinnens forsvarer.
Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen.
– Dette strider mot alt vi laerer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun.
Av Bergen tingretts fengslingskjennelse kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.
– Ikke livsfare
Da kvinnen ble spurt om hun var redd for hva som kunne skje med pasientene, skal hun ha svart at det ikke var en farlig dose. Hun ønsket bare at pasientene skulle roe seg ned.
Medisinene ble hentet fra medisinrommet på sykehjemmet, ifølge forklaringen.
Pasientene ble ifølge kvinnen rolige og sovnet da de fikk medisinene. Hun skal ha fulgt dem opp hver time gjennom natten.
En av pasientene falt inn i tung søvn, ifølge sykepleierens forklaring.
I påsken hadde hun takket ja til to nattevakter ved Ladegården. Den første vakten natt til skjaertorsdag opplevde hun som så krevende at hun neste dag sendte en e-post der hun ba om å få slippe neste nattevakt.
– Ikke godkjent for å roe ned
Hun har fortalt at hun ikke fikk svar på e-posten og gikk på jobb.
Sykepleieren har forklart at hun feilmedisinerte bevisst en gang tidligere i år, men det er uklart hvilket sykehjem dette skal ha skjedd på.
Seroquel og Quentapin har virkestoffet kvetiapin, som kan brukes ved alvorlig psykisk sykdom som schizofreni og bipolar lidelse.
– De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.
Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er.
– Det virker som det her har vaert gitt relativt høye doser, sier Madsen.
– Kan vaere nødvendig
Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre.
– Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vaert vist at det gir økt dødelighet, sier han.
Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.
Åpner tilsynssak
Kvinnen er ansatt i et vikarbyrå og har tatt vakter på flere sykehjem siden 2016.
Fylkeslegen har åpnet tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere.
Fylkeslegen skal også ta kontakt med politiet og de involverte, samt sykepleieren som er fengslet i saken.
– Jeg har undersøkt ti år tilbake i tid. Vi har ikke hatt tilsvarende saker i denne perioden, saker der hensikten har vaert å berolige pasientene ved å gi dem feil medisin, sier fylkeslege Helge Arianson.
– Syv personer på vakt
Totalt syv helsearbeidere var på vakt på sykehjemmet den aktuelle natten. Dette er standardbemanning for Ladegården, med totalt 107 pasienter.
– Vi har aldri noen alene på nattevakt, sier Karl Henrik Nicolajsen, direktør ved etat for sykehjem i Bergen kommune.
De kommunale sykehjemmene har vanligvis én nattevakt pr. 15–20 beboere. Noen sykehjem er bygningsmessig mer krevende og får dermed høyere bemanning. Det tas inn ekstra bemanning også når situasjonen tilsier det, opplyser etatsdirektøren.
– Vanligvis fordeler personalet seg på huset og har kontakt gjennom natten. Hvis det blir behov, kan de ringe andre avdelinger og be om hjelp, sier Nicolajsen.