Håp og kjaerlighet er noe av det de savner mest i behandlingen. Her er rusavhengiges egne budskap.

Her skal alle som passerer, uansett hvem de er, få vite dette: Bergen bryr seg, du er ikke alene.

Det ristes i spraybokser i undergangen i Strax-tunnelen.

– Her! Her skal dette stå! insisterer Trond og drar med seg gatekunstner AFK bort for å bedømme plassen han har sett for seg, midt i «krysset» i Strax-tunnelen.

– Det er her gjengen står. i rusfeltet) med å ferdigstille sjablongene med figurer og positive ord.

«Har du en drøm?» står det på en. «Alle trenger hjelp iblant», på en annen.

– Jeg bruker mye tid på å hjelpe de svake i samfunnet. Her har vi i samarbeid med rusavhengige tatt deres synspunkter på alvor, og håper å treffe noen med budskapet. Vekke andre tanker, sier AFK.

– Vil du vaere med å spraye?

– Har du sett på fingrene mine, gliser Jone Alexander Moland og strekker frem et par gylne hender.

«Hva tenker jeg? Hvor skal jeg nå? Hva er min drøm?» står det nå i mørk gull langs den ene veggen. Det er første gangen Moland, som har vaert rusavhengig siden han var 15, prøver seg som gatekunstner i en alder av 42.

– Dette er mye bedre enn alt det andre som står på veggen.

– Hva får disse ordene deg til å føle?

– Hvor skal jeg? Hva er meningen med livet? spør han og flytter blikket bort mot lyset som flommer inn den ene tunnelinngangen.

Får kjenne på asfalten

– Sykepleierutdanningen må vaere dagsaktuell. Vi må vaere til stede der det skjer, ta studentene med ut på asfalten for å se menneskene og deres behov ut fra konteksten der de lever sine liv, slår Ruth Marie Donovan fast.

Høyskolelektoren underviser ved Høgskulen på Vestlandet i faget «Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid». Det er i den forbindelse de positive ordene kommer opp på tunnelveggene.

Gjennomgangsmelodien blant de rusavhengige som studentene snakket med, var at håp og kjaerlighet var noe de savnet i behandlingen. Men hvordan få til dette? «Kan vi få budskapene til å bli gatekunst»? undret en av studentene.

Resultatet kommer nå til syne i Strax-tunnelen. Her skal alle som passerer, uansett hvem de er, vite: Bergen bryr seg, du er ikke alene.

– Vi helsepersonell må vite hvordan vi skal møte gruppene vi skal behandle. På denne måten er vi med på å skape mangfold og inkludering, og det ukjente blir ikke skummelt, sier sykepleierstudent Ida Bjøntegård Oftedal.

Språk som våpen

– Språk er viktig, jeg har selv vaert rusavhengig og kjent på virkningen. En venninne sa til meg her i sted: «Når det er så mye negativitet og hat, blir det for mye.» Språk er med på å påvirke hvordan du føler deg, sier Sindre Remme Strand, delprosjektleder i RØST.

– Jeg bruker mye sitater hverdagen selv, legger han til.

Bak oss jubles det. Et nytt budskap har kommet opp på veggen.

– Det er en spesiell følelse å stå her, når jeg selv har vaert en av dem som vanket her, sier Strand og legger til:

– Jeg vet at gode ord vil skape endring.

Vi helsepersonell må vite hvordan vi skal møte gruppene vi skal behandle.

Sykepleierstudent Ida Bjøntegård Oftedal

i

GULLORD: Sykepleierstudenter og tidligere rusavhengige samarbeidet med å få positive ord på veggen i Strax-tunnelen. Ida Bjøntegård Oftedal og Sindre Remme Strand har tatt hver sine setninger, nå foreviger Jone Alexander Moland «Hva er din drøm?» på veggen.

PERSONLIG: – Først sto det «Hva tenker du?». Men så påpekte noen at det var litt upersonlig, så teksten ble endret til «jeg» og «min», forteller Sindre Remme Strand.

LIVET: Ordene får rusavhengige Jone Alexander Moland (42) til å gruble over meningen med livet.