– Det satses for lite på bioenergi
For fire år siden vedtok Stortinget et mål om å øke bruken av bioenergi med 135 prosent. Resultat frem til 2016: 10 prosent.
– Vi mener det er kritikkverdig at departementene ikke har vurdert og tilpasset sin innsats i lys av utviklingen i ressursgrunnlaget og endrede markedsforhold, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til Aftenposten.
Torsdag la Riksrevisjonen frem en rapport om «myndighetenes satsing på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser».
Bioenergi er energi utvunnet fra tømmer, kvist, jordbruksavfall og annet avfall. Det kan for eksempel ha form av flytende drivstoff til kjøretøy eller trepellets til bruk i fyring for å lage strøm eller varme.
Stadig høyere mål
I 2008 slutter Stortinget seg til Regjeringens mål om å inntil doble forbruket av bioenergi. Det betydde en økning fra drøyt 15 milliarder kilowatt-timer (15 terawatt-timer = 15 TWh) til noe over 30 TWh i 2020.
I 2014 ble målet jekket opp til en økning på 21 TWh til 2020. Det tilsvarer 135 prosent, regnet fra 2008. Skog skulle vaere den viktigste kilden til økt bruk av bioenergi. Det vil si at forbruket av bioenergi skal vaere drøyt 36 TWh i 2020.
I 2016 hadde forbruket av bioenergi økt med 1,6 TWh. Det betyr en økning på 10 prosent. Farten er med andre ord altfor lav til å nå Stortingets mål. Det svaert langt unna.
Til sammenligning er Norge produksjon av vannkraft 133 TWh i et normalår.
«Lite samordnet»
Foss er ikke saerlig fornøyd med departementets og andre offentlige organers jobbing med bioenergi.
– Vi ser at både mål, strategier og virkemidler er lite samordnet. Det er ikke gjennomført noen samlet vurdering av hvor effektive virkemidlene er, og det er ikke avklart hvor mye vekt det skal legges på økt produksjon og bruk av bioenergi sett opp mot andre mål for energiforsyningen og klimatiltak, sier han.
Han mener departementene bør skaffe seg oversikt, avklare felles strategier og sikre best mulig forutsigbarhet for alle som er en del av satsingen.
Virker mot hverandre
Riksrevisjonen trekker frem ordningen med såkalte grønne sertifikater som et eksempel der ulike virkemidler virker mot hverandre.
Ordningen med grønne sertifikater er en offentlig organisert støtte til kraftselskaper i Norge og Sverige som bygger ren ny kraft. Det har saerlig stimulert byggingen av vindkraft.
Men mer vindkraft og småkraftverk har ført mer kraft ut i det nordiske markedet. Samtidig har etterspørselen stort sett vaert stabil.
Resultat i kraftmarkedet: Overskudd av kraft og lave kraftpriser.
Vi ser at både mål, strategier og virkemidler er lite samordnet. Per-Kristian Foss, riksrevisor
Gjør bioenergien ulønnsom
Dermed er det blitt mindre lønnsomt å bygge anlegg som lager strøm og varme ved å brenne biobrensel som trepellets, flis og annet fast biobrensel fra skog eller avfall. I tillegg: Folk skrur på strømmen i stedet for å fyre med ved.
Dette viser seg i Riksrevisjonens tabeller. Fra 2008 til 2016 gikk produksjonen av bioenergi fra slike kilder ned med 20 prosent eller 2,5 TWh.
Altså det stikk motsatt av Stortingets 2014-vedtak. Der er målet å øke bruken av bioenergi med hele 21 TWh fra 2008 til 2020.