Da Listhaug møtte veggen, bokstavelig talt
Gatekunst som skaper blest.
i utgangspunktet. Dette virker som et viktig poeng for kunstneren, og derfor lurer jeg på hvorfor han vil la distraksjonen stå opp fra de døde.
For verket røsker opp i en rekke andre polariserende debatter; skal verket fjernes og kunstneren straffes? Skal huseier vaere takknemlig eller sint for at han nå har minst to lag med kunstneriske ytringer på sin fasade? Er symbolbruken rent satirisk, og derfor ikke noe man kan bli krenket over?
UANSETT HVOR SVART på grått det står skrevet, kan man undre seg over om budskapet bak skikkelsen har mulighet til å komme frem. Og selv om vi har fått en lang liste over sakene AFK vil sette på dagsordenen, gjenstår det å se om diskusjonen kan peiles inn på masseovervåking, krig, våpeneksport, legalisering, hungersnød eller problemene i Jemen og Palestina.
«Making a Martyr» peker overtydelig og direkte på tunellsynet som har rådd de siste ukene. Det har knapt gått an å føre en samtale uten å mene noe om Henne. AFK prøver å minne oss på at det finnes viktigere, større (kanskje skjulte) emner å rette fokus mot, hvis vi klarer å se forbi mediespill og flyktige skikkelser.
Men her oppstår også verkets andre problem. For det finnes alltid noe som er større og viktigere, uansett hvilken samtale man har.
Å UTFORDRE DISPONERINGEN av og navigasjonen i det offentlige rom er alltid viktig. Hva kan man egentlig si? Hvor og når kan man egentlig si det?
Nei, vent, det var en distraksjon. Ble jeg ikke nettopp minnet på den spente situasjonen på Gaza?
ANMELDT AV RENATE SYNNES HANDAL