Nok er nok, og spist er spist
Mikkel Rev måtte snu opp ned på livet sitt da Bamsefar endret reglene. Er det slik bilistene fra Hordvik og Hordnes føler seg nå?
Bystyrerepresentant, Venstre kan bli ren, køene mindre, verden bedre.
Beslutninger er tatt i flere viktige planer, over flere valgperioder og med varierende maktforhold. Den faglige og politiske enigheten er overraskende stor. Planene har stemmene fra SV, MDG, Sp, Ap, KrF, Venstre, Høyre og Frp.
LIKEVEL ER DET protester mot bompenger, mot fortetting og mot Bybanen. Høylytte, men fånyttige protester. De som protesterer har ingen reelle og helhetlige alternativer til vedtatt politikk.
Skal vi droppe bompenger og dermed si opp avtalen med staten? Si nei takk til flere milliarder i investeringer i vei og bane, og til flere hundre millioner til kollektivtransport? Uten alternativer er det lett å avfeie.
MEN DE SOM protesterer ser ikke det samme problemet som vi politikere gjør.
Vi ser transportutfordringer, kø og folk som skal komme seg til og fra jobb, skole, barnehage, butikk, trening og sykehus. Vi ser en by som vokser sammen med utfordringene. Vi ser at luften ikke er god nok. Vi ser en natur og et biologisk mangfold som er viktig å ta vare på. Byens klimaavtrykk, samfunnsøkonomi og kostnader til transport og infrastruktur.
De som protesterer, ser ikke disse problemene. Deres altomfattende problem er «løsningene» som vi politikere har kommet med. De får en bomstasjon i veien for sin hverdag. Og den bomstasjonen er tåpelig plassert og finansierer tåpelige ting.
Politikernes problem er i tillegg virkelighetsfjernt. Konsekvensene ligger inn i fremtiden (eller hvis en bil får motorstopp i Fløyfjellstunnelen). Problemet til de som protesterer, er derimot virkelighetsnaert. Hver dag blinker det et kryss i ansiktet deres som sier at de må betale.
KAN DISSE TO
perspektivene noensinne møtes? Kan vi gjøre noe som forener 20 års planlegging med umiddelbare reaksjoner på planene?
For det er to tiår siden Bybanen ble vedtatt, og konsept valgt før det. Vi har vurdert bussvei, som i Stavanger, samt tog, flytog og lynlinjer for Bybanen. Ringvei Vest ble vedtatt i 2000. Forrige arealplan for kommunen hadde mål om fortetting, og ble vedtatt i 2011.
En viktig milepael på veien mot en baerekraftig byutvikling, var behandlingen av kommunens mest overordnede plan, samfunnsdelen. Omtalt som «Gåbyen Bergen». Den ble ført i pennen og sendt til bystyret av det forrige byrådet med Høyre og Fremskrittspartiet i 2015.
Høydepunktet i deres byrådshistorie, spør du meg. Nådestøtet til bilbasert planlegging for andre. Både økte bompriser og køprising ligger allerede en stund tilbake under forrige byråd. Heller ikke det uten debatt. EN LANG PROSESS, en lang og høylytt debatt. Men besitter kommunen tilstrekkelig verktøy til at det blir en involverende prosess med mulighet for reell innflytelse på riktig stadium?
Innspillsmøtene til den nye arealplanen for kommunen har vaert vellykket. Godt oppmøte, og mange hundre konkrete innspill på nett. Men er innspill nok? Innspill blir vurdert. Støttet eller forkastet. Hva med bearbeiding? Burde vi gjort mer for å samle alle – ikke bare til tradisjonelle innspillsmøter, men til mer samarbeid, medvirkning og verksted?
JEG HÅPER AT arbeidet med naerdemokratireform tar inn over seg dette. Innbyggerinvolvering handler ikke bare om å vaere åpne for innspill. Det handler om samarbeid og samjobbing. Kortere vei fra en konkret utfordring, til både vurdering og politisk respons.
Bydelsstyrer kan kanskje vaere et virkemiddel til bedre naerdemokrati, men uten en plan for å øke involvering, medvirkning og samarbeid, er sannsynligheten stor for at det ender som de foregående forsøkene.
Like viktig som en håndfull bydelspolitikere med litt innflytelse på enkelte saker, er det kanskje å legge til rette for reell medvirking? Det kan for eksempel skje ved økt bruk av kulturkontorene. Lage verksteder i bydelene der bystyrepolitikere møter innbyggere for å samarbeide om løsninger og ideer. Flere ansatte i bydelene som kobler innbyggere mot de bystyremedlemmene. Det kan vaere bydelskontor med mottak og bearbeiding av ideer. Kanskje noen kunne hjelpe å skrive, bearbeide og skaffe oppslutning om innbyggerforslag?
De som protesterer har ingen reelle og helhetlige alternativer til vedtatt politikk.
HVA MED Å få svar på spørsmål? Vet «folk flest» at de kan ringe meg og spørre om ting? Og hvis jeg ikke kjenner svaret, så kan jeg spørre noen som vet svaret?
Sende muntlig og skriftlig spørsmål på vegne av innbyggere gjør jeg ofte, men det er like ofte tilfeldig at det skjer. Kan bydeler bli pådrivere for forslag, fremfor bare en enhet som reagerer når planer kommer? Er det ikke da litt sent?
KULTURKONTOR OG KULTURHUS er noen av de flotteste og beste samlingspunktene i byen vår. Å utruste dem til å ta en rolle i vårt naerdemokrati tror jeg kan vaere veldig bra.
Det ville selvsagt ikke løst alle problemer, eller gjort bilistene glad i bompenger, men det kunne styrket demokratiet. Og gjort fremtidige prosesser bedre.