Mediebransjen frykter kutt i postombaering
Mediebransjen går ut mot regjeringens forslag om halvering av postdager og frykter det vil gå hardt utover avisene. På Stortinget ruster Senterpartiet til kamp.
– Posten har gjennom sin historie bidratt til å gi like tjenester over hele landet. Dette bryr ikke regjeringen seg om når vitale deler av norsk infrastruktur nå skal styres ut fra bunnlinjen til Posten, sier Senterpartiets Siv Mossleth til NTB.
Posten støtter regjeringens forslag om at posten bare skal leveres annenhver dag fra 2020.
Senterpartiet motsatte seg også stansen i ombaering på lørdag og nedleggelsen av den såkalte A- og B-post fra og med 1. januar i år. Nå står kampen om postombaeringen på hverdagene.
– Så godt som alle har sendt en viktig pakke som må frem i tide. Eller ventet på en pakke man er avhengig av å motta om kort tid. Det er uakseptabelt at regjeringen gjennom dette forslaget skaper store problemer for alle dem som bor i distriktene, sier hun.
– Mangler reelt alternativ
Mediebransjen har også protestert mot forslaget til kutt i antallet postdager. I dag har Posten plikt til å levere aviser i såkalte ulønnsomme områder, og leverer rundt 150.000 aviser daglig over hele landet. Men regjeringen mener kostnadene til en slik avisomdeling ikke kan forsvares, og at få er helt avhengige av papiravisen siden alle har tilgang til nyheter andre steder, ifølge Klassekampen.
Sjefredaktør i Nationen, Irene Halvorsen, mener at for mange av avisene finnes det ikke noe reelt alternativ.
– Konsekvensen kan bli at det blir slutt på dagsaviser utenfor tettbygde strøk, sier hun.
I høringssvaret til regjeringens forslag går ikke Posten bare inn for å redusere ombaeringen til annenhver ukedag fra 2020. Selskapet mener det fra 2022 bør kuttes til bare to dager i uken, og på sikt venter Posten at det bare blir én postombaering i uken.
Flere hundre millioner
Generalsekretaer Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser håper at et flertall i Stortinget vil sette foten ned for å kutte i antall postombaeringsdager.
– Blir dette forslaget gjennomført, vil det ta livet av journalistikken, sier han til Klassekampen.
– Lokalavisene bidrar til å skape gode lokalsamfunn over hele Norge. De skaper samhold og gir både livskvalitet og mening. Gjennom denne grove sentraliseringspolitikken risikerer man å ta livet av en rekke lokalaviser, og det er et angrep på lokalsamfunn over hele landet, mener Mossleth.
Mediebedriftenes landsforening (MBL) har satt opp et distribusjonsutvalg med representanter fra Schibsted, Amedia og andre mediekonsern for å finne en løsning på problemet, men prislappen blir svaert høy.
– Det dreier seg om kostnader i mange hundre millioners-klassen, sier fagsjef for naeringspolitikk i MBL, Bjørn Wisted.
Selskapet Kvikkas har i dag ansvaret for omdeling av lørdagsaviser i distriktene. Tjenesten koster 100 millioner kroner i året, men regjeringen ønsker ikke lenger å betale for dette.