Eirin Eikefjord
Vi kan ikke fortsette å straffe brukere fordi legalisering av narkotika er komplisert.
PATERNALISME, HYSTERI OG FEILINFORMASJON gjorde at krigen mot narkotika tok av en gang på 80-tallet. «Vi så djevelen personifisert i de narkotikakriminelle på et vis som gjorde at både lovgivning og rettspraksis gikk amok», oppsummerte tidligere statsadvokat Lars Frønsdal.
Nå er krigen over. Avkriminalisering er blitt akademisk mainstream og politisk fellesgods. Rusreformen har bred støtte på Stortinget. Det er ikke lenger radikalt å mene at bruk og besittelse bør vaere lov.
Men alle problemer løses ikke idet narkotikabrukere overlates til helsevesenet. Markedene, volden, bakmennene og menneskehandelen forsvinner ikke selv om det ikke skal straffes å ta seg en joint.
Hva gjør vi med det? FØR LANDSMØTET I VENSTRE til helgen går flere markante stemmer inn for at omsetning av narkotika må skje i kontrollerte former, og reguleres etter skadepotensial. Forslaget er ikke helt konkret, men Vinmonopolet blir nevnt som en mulig salgskanal.
Unge Venstre får støtte av andre liberale krefter i partiet, som statssekretaer i Justisdepartementet Sveinung Rotevatn, sosialbyråd Erlend Horn og helsepolitisk talsmann Carl-Erik Grimstad.
– Alternativet er dagens situasjon med null regulering annet enn et forbud, et stort svart marked med mange ofre og kyniske profitører, sier Rotevatn til Aftenposten.
Det liberale Venstre får neppe bred støtte på Stortinget med det første, men de har noen viktige poenger: Folk begynner ikke med heroin selv om de drikker vin. Uten ordnede forhold for omsetning, er det umulig å gjøre noe med det illegale markedet. Med det følger kyniske langere, skitne stoffer, kriminalitet og overdoser.
Avkriminalisering løser uansett bare deler av problemet, og knapt det.
«DET ER VELDIG UKLART hva folk egentlig mener med avkriminalisering», sa professor og rettsfilosof Douglas N. Husak fra Rutgers University under et foredrag om narkotikapolitikk under Bergen Lecture i høst.
I USA er både legalisering og avkriminalisering kommet et godt stykke lenger, og såkalte «Drug courts», hvor narkomane blir pålagt et behandlingsløp, er utbredt.
Husak er ikke spesielt entusiastisk. Han sammenligner narkotikabehandling med slankeindustrien: enorm fortjeneste, dårlig langtidseffekt.
– Narkotikaproblemer er notorisk vanskelige å få bukt med, og hva skjer når behandlingen slår feil? Da er alternativet straff. Uansett er det en tvungen form for hjelp. Hvis man er prinsipielt mot straff, må man også vaere mot tvungen behandling, mener han.
DEN NORSKE RUSREFORMEN skal utredes grundig før ting blir endelig vedtatt, men foreløpig har ikke regjeringen gitt helt slipp på straffesporet.
I regjeringserklaeringen står det for eksempel at politiet skal kunne pålegge at den rusavhengige møtes med helserettede tiltak, og at manglende oppfølging vil medføre sanksjoner.
Det høres veldig straffeaktig ut. Dessuten er det problematisk at politiet skal ha den slags myndighet over narkomane.
UANSETT HVORDAN MAN snur på det, er narkotikaproblematikken komplisert og sammensatt. Narkotika forårsaker enorme problemer. Folk blir voldelige av dopet, og begår kriminelle handlinger for å finansiere bruken.
Samtidig er bruken av milde stoffer mindre farlig enn alkohol.
Forbud er inngrep i frihet. Det er likevel ikke uproblematisk å omsette LSD og marihuana og hasj i statlig regi. Hvem skal staten kjøpe fra? Kartellene i Colombia?
Slik sauses spørsmålet om avkriminalisering raskt sammen med spørsmålet om legalisering. Det er prinsipielt uheldig.
AT FOLK IKKE SKAL BØTELEGGES for å røyke hasj er ikke strake veien til dopsalg på Rema. Men mange misliker ideen om dopsalg på Rema. Når dette oppfattes som samme sak, fremstår også avkriminalisering skremmende og fremmed. Den mekanismen har narkomane lidd under altfor lenge.
Vi kan ikke fortsette å bure brukere inne fordi ideen om å kjøpe LSD på polet blir for skummel.
PROFESSOR HUSAK HAR SNAKKET om avkriminalisering i flere tiår. Før ble han sett på som en radikal skurk og en rebell. Det var som å holde tale om ateisme i Alabama, sier han.
Nå er de fleste enige om at bruken av straff er feilslått. Støtten for avkriminalisering har aldri vaert større. Likevel skjer det nesten ingen rettslige endringer, ifølge Husak. Det er et tankekors.