Klart for største slep siden 1995
De første ankerskipene som skal taue Aasta Hansteen-giganten til feltet er på plass. Det er den mest omfattende slepejobben siden Troll i 1995.
– Dette er det absolutt kuleste som skjer nå. Det er mulig jeg ikke er helt objektiv, men det er det, sier Maria Eidesvik.
På kontoret til prosjektlederen for Aasta Hansteen-prosjektet i Subsea 7, står en klokke og teller nedover. Siden 2013 har Eidesvik levd og åndet for Norges dypeste feltutvikling noensinne. Nå naermer nedtellingen seg null.
Understellet til plattformen har ligget på Stord siden i fjor sommer. Dårlig vaer gjorde at plattformdekket, som det tok to måneder å frakte fra Sør-Korea til Norge, ble liggende lengre enn planlagt hos Westcon i Ølen.
Men 10. desember i fjor fikk det 24.000 tonn tunge plattformdekket kontakt med det 200 meter høye og 46.000 tonn tunge plattformunderstellet i Digernessundet utenfor Stord.
Plattformen skal nordover, til et område i Norskehavet som ikke har vaert utbygd tidligere.
42.500 m forankringsliner
Om knappe to uker skal den 339 meter høye plattformen forankres i fortøyningslinjene som allerede er installert på 1300 meters vanndybde om lag 300 kilometer nordvest for Sandnessjøen i Nordland.
– Totalt 42.500 meter med forankringsliner skal holde Aasta Hansteen på plass, sier Eidesvik i Subsea 7.
Der skal den hente opp gass fra mer enn 1300 meters dyp – den dypeste feltutvikingen som noen gang er gjennomført på norsk sokkel.
Siden 2014 har de jobbet med forberedelsene på feltet.
17 sugeankre, hver 20 meter høye, er plassert på havbunnen.
Fortøyningslinene ligger på havbunnen, klare til å bli plukket opp og festet i understellet så snart plattformen er på plass.
Men først må den slepes opp dit. Det blir den mest omfattende slepeoperasjonen på norsk sokkel på flere tiår.
– Blant de beste
Torsdag går startskuddet for det største slepet på norsk sokkel siden Troll A-plattformen forlot Yrkesfjorden i Vats i 1995.
– Vi gleder oss veldig! Engasjementet i organisasjonen er stort – det er en veldig spennende jobb for Subsea 7 å vaere med på. Vi er stolte av å vaere med, sier Eidesvik.
I helgen var hun og prosjektledelsen fra Statoil, som eier prosjektet, om bord i alle de fem ankerhåndteringsskipene som skal gjennomføre ett av de mest avanserte slepene som noensinne er gjennomført her til lands .
– Det er blant de beste fartøyene som er å oppdrive til en slik jobb, sier Eidesvik.
Med en samlet trekkraft på 1552 tonn, og 150.000 hestekrefter til sammen i maskinrommene, er det disse båtene som skal forene Aasta Hansteen-plattformen med feltet med samme navn.
– Det som er veldig kjekt, er at engasjementet er like stort hos alle leverandørene som skal vaere med på dette. Vi synes det er viktig – at alle skal ha eierskap til prosjektet, sier Eidesvik.
Spent kaptein
Frem til slepet starter torsdag, med et lite forbehold om vaeret, kommer de fem båtene til å koble seg opp én etter én.
Allerede tirsdag var «Skandi Vega», den kraftigste av dem, på plass.
– Det er snakk om at vi skal koble oss opp allerede i ettermiddag, hvis alt går etter planen, sier kaptein Odd Magnus Stenevik om bord på DOF-skipet mandag formiddag.
Stenevik, som har 30 år bak seg i DOF, de siste 25 som kaptein, sier han er spent.
– Det er jo litt spesielt – jeg har aldri vaert med på et slikt slep før. I størrelse begynner det å naerme seg Troll, som var det største. Det er lenge siden et slikt utslep, sier han.
Mens mannskapet på «Skandi Vega» og «Skandi Iceman», som også er på plass, venter på å feste slepet, løsner mannskapet på to Bukser og Berging-taubåter fortøyningene i Digranessundet, og gjør plattformen klar til å slepes.
Høy spenning
Det mest kritiske punktet under slepet kommer relativt tidlig på den første etappen.
Da skal gigantplattformen passere under høyspentkablene som går over Langenuen, mellom Tysnes og Stord.
– Det er det store spenningspunktet. Vi har hatt tett dialog med Haugaland kraft gjennom planleggingen, sier Eidesvik.
Når de kommer frem til Marsteinen, vil det bli tatt en vurdering av vaerforholdene før ferden fortsetter nordover.
– Så har vi et tredagers vindu på å komme oss forbi Gjøa, sier Eidesvik.
Feltet Gjøa ligger et stykke til havs, midt mellom Bergen og Florø.
Så snart slepet starter opp fra Marsteinen, er de i gang med andre etappe.
Med en gang de da kommer utaskjaers, vil den enorme sylinderen plattformen står på fylles med mer ballastvann, slik at den stikker 196 meter under havoverflaten, og farten økes til to knop.
Etter Gjøa starter den tredje etappen. Det blir en såkalt «unrestricted tow».
– Her har vi muligheten til å operere i litt røffere vaerforhold, og fortsetter selv om det blir litt rufsete, sier Eidesvik.
Hvis alt går som det skal, vil Aasta Hansteen-plattformen ankomme feltet 12 dager etter utslepet starter ved Stord.
– Pluss minus. Vi satser på at vi får litt hjelp av Golfstrømmen, slik at det går raskere, sier Eidesvik.
På feltet venter to fartøy, «Olympic Zeus» og «Skandi Skansen», som avløser to av båtene som blir med på slepet.
– De skal fokusere på oppkoblingen, sier Eidesvik.
Mens de tre båtene fra slepet holder plattformen på plass, skal Olympic Zeus og Skandi Skansen plukke opp fortøyningslinene fra 1300 meters dyp med kranene og forankre plattformen i de 17 suge-ankrene.
Så, hvis alt går etter planen, er denne delen av jobben gjort.
– Hva er risikoene med et slikt prosjekt?
– Det har vaert mange siden 2013, men nå er det ikke så mange igjen. Alle de gode løsningene er på plass. Det eneste vi ikke har kontroll på er vaeret, det er ikke så lett å forutse. Men vi har klare regler for hvilke forhold vi må ha for å gjennomføre, sier Eidesvik.