Mislyktes med plan for norskspråklige barn
I Søre Skogvei barnehage på Løvstakksiden hadde personalet lenge vaert bekymret. Da andelen minoritetsspråklige barn passerte 90 prosent, reagerte også politikerne. I 2014 hadde to av de fire avdelingene i barnehagen ikke et eneste norskspråklig barn. Foreldre som selv hadde innvandrerbakgrunn, ønsket seg også flere norskspråklige smårollinger, fortalte davaerende styrer Tone Sandstå.
– De ønsker selv en bedre balanse, fordi de vil at barna skal laere norsk og bli integrert, sa hun til BT.
Dropper prøveprosjekt
Bystyret vedtok et pilotprosjekt for å snu utviklingen på Løvstakksiden. Målet var å holde minoritetsandelen i tre utvalgte barnehager under 70 prosent. Hovedgrepet var at minoritetsspråklige barn ikke ble prioritert ved hovedopptaket. Fasiten etter to års prøveprosjekt er at tiltaket har hatt liten effekt. Søre Skogvei barnehage har i dag en minoritetsandel på
78 prosent. Men nedgangen skyldes først og fremst at Solheimslien barnehage åpnet i 2015. Samtidig er det innført en ny opptaksordning for hele Bergen, som betyr at minoritetsspråklige barn kun har prioritet én gang, ved hovedopptaket. Deretter er de likestilt med andre barn.
– Barna bor der de bor. Det er ikke aktuelt å flytte barn ut av eget naerområde for å tvinge andelen minoritetsspråklige barn ned. Vi må gjøre andre grep. Det viktigste er en bedre fordeling av kommunale boliger og etablering av nye barnehager i pressområdene, sier barnehagebyråd Pål Hafstad Thorsen (Ap).
29 barnehager i Bergen har ikke et eneste minoritetsspråklig barn. Men de siste årene har det blitt flere barnehager der minoritetsspråklige er i flertall (se grafikk). Thorsen ser ikke nødvendigvis på det som noe problem.
Vil ikke sette grense
– Sletten barnehage er byens beste kommunale barnehage, ifølge brukerundersøkelsen. Den har strålende gode resultater, og høy minoritetsandel (69 prosent, red. anm.) Det er ikke noen motsetning der.
– Hvor synes du grensen bør gå? – Jeg synes det er vanskelig å sette en absolutt grense. Det viktigste er at minoritetsspråklige barn går i barnehage, at det er et godt språkmiljø og en fin sosial miks blant barna. Grensen på 70 prosent har vaert veldig omdiskutert, både faglig og politisk, og har vist seg vanskelig å oppnå.
Nå vil byrådet be om statlig tilskudd til oppsøkende arbeid for å få flere minoritetsbarn inn i barnehager.
– Vi vil jobbe med helsestasjoner, åpne barnehager og andre instanser slik at flest mulig får et opphold i barnehage før de begynner på skolen, sier byråden.
28 barn fra over ti land
I dag er det Marken barnehage som har høyest minoritetsandel i Bergen, med 82 prosent. De 28 barna kommer fra minst ti forskjellige land. Styrer Jannicke Ellingsen sier de håndterer det greit.
– Vi synes det er spennende og kjekt å jobbe med denne gruppen, men det er viktig å ha norske språkmodeller. De påvirker språkmiljøet og utvider og inspirerer barnas bruk og forståelse av språket, sier hun.
Hun mener 70 prosent virker som en fornuftig grense. Byrådet vil ha med to nye barnehager i samarbeidet om å styrke det norskspråklige miljøet blant de yngste på Løvstakksiden. De to er Gyldenpris barnehage og en privat barnehage som etter planen åpner ved Damsgårdssundet høsten 2019.
– Vi har et sterkt ønske om at også den private barnehagen vil samarbeide om opptaket, for å øke fleksibiliteten og gi en bedre fordeling, sier Thorsen.