Barnesakene krever mer innsikt
Fylkesnemndsleder og medlem av Saerdomstolsutvalget dagens tosporede system, hvor tvangssaker etter barnevernloven behandles i fylkesnemndene, mens foreldretvister etter samlivsbrudd starter i tingrettene.
Utvalget foreslår at barnesakene bare kan avgjøres av et utvalg tingretter som har nok dommere til å utvikle et sterkt og robust fagmiljø på dette rettslige feltet. Fylkesnemndene foreslås nedlagt, og fylkesnemndslederne overføres som dommere til de aktuelle tingrettene.
Saerdomstolsutvalget fastslår videre at dommere som skal kunne avgjøre tvister i barnesaker, i tillegg til sin juridiske kompetanse må ha tilstrekkelig barnefaglig og psykologfaglig innsikt til kritisk å kunne etterprøve og stille kritiske spørsmål til sakkyndiges vurderinger. De må også ha kunnskap om barns utvikling, barn og voksnes psykiske helse, om mennesker i krise, kunne snakke med barn og kunne lede samtaleprosesser som en alternativ løsning til rettslige avgjørelser.
ET OVERVELDENDE FLERTALL i utvalget mener at den nødvendige barnefaglige kompetansen må sikres gjennom et obligatorisk grunnprogram med jevnlige oppdateringsprogram.
Utredningen har utløst en rekke høringssvar. Barneombudet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og organisasjoner som Redd Barna og Unicef slutter seg med begeistring til kravet om at dommere i barnesaker må ha tilstrekkelig barnefaglig kunnskap utover sin juridiske kyndighet. Ingen av disse høringsinstansene ønsker å mene noe om avgjørelsesorganets struktur, så sant systemet ivaretar at hensynet til barnas beste alltid er overordnet.
BARNE-, UNGDOMS- OG familiedirektoratet (Bufdir) fremholder at barnefaglig kompetanse, i tillegg til den rettslige, er påkrevet hos dem som skal avgjøre barnesakene. Bufdir understreker at det er en forutsetning at opplaeringen må vaere obligatorisk.
Saerlig interessant er uttalelsen fra Forandringsfabrikken. De mener at flest mulig avgjørelser for barn må tas utenfor rettssalen. Men for de avgjørelsene som havner i rettssystemet, støtter Forandringsfabrikken forslaget om at et utvalg tingretter behandler alle barnesaker, samt at bare dommere som får egen opplaering om barn og hvordan vurdere barns beste «kan vaere dommere i disse sakene». FRA FAGJURIDISK HOLD spriker uttalelsene. Noen tingretter, for eksempel Oslo tingrett, er overveiende positive til Saerdomstolsutvalgets forslag, mens andre vender tommelen ned. Uenigheten gjelder saerlig kravet om obligatorisk opplaering, samt at fylkesnemndslederne automatisk skal bli dommere i det nye systemet.
Fylkesnemndene, som i praksis fungerer som en saerdomstol for barnevernssaker, uttaler at dommerne må ha «tilstrekkelig kunnskap om de ulike fagområdene til å kunne gjøre en riktig og kritisk vurdering av behovet for innhenting av sakkyndig vurdering», samt kritisk kunne vurdere innholdet i slik eventuell utredning. Dette krever at «et forsvarlig kompetansenivå må sikres gjennom en grunnleggende obligatorisk oppfatning og jevnlig kompetansehevende tiltak!».
Et flertall av fylkesnemndene støtter forslaget om at egne tingretter behand-