Konkurransen i dagligvaremarkedet er sterk

av Ica. Det vises også i tallene. I 2017 sto matprisene stille, mens den generelle prisutviklingen i Norge økte med 1,8 prosent, ifølge tall fra SSB. Også når vi ser på snittet de siste ti årene, har matprisene steget mindre enn andre priser. Dette skyldes nettopp den harde konkurransen, hvor kjedene hver dag står på for å tilby de beste prisene for å beholde kundene. Samtidig blir dagligvarehandelen utfordret fra stadig nye aktører, som matkasser, Nille, Europris og tilsvarende.

DET BLIR OGSÅ for enkelt, som Myksvoll og mange gjør, å peke på at vi har dyrere matvarer enn i andre land. Prisnivået må ses i sammenheng med det høye kostnadsnivået i Norge. Ansatte i både butikk og matindustri har relativt høye lønninger som gjenspeiles i matprisene.

Samtidig har den vanlige kunden i dagligvarebutikken i Norge også høyere inntekter enn i andre land. Og når vi ser på hvor stor andel av inntekten vår vi bruker på mat, er vi plutselig ikke er så dyre likevel. Hele 24 land i Europa bruker en større andel av inntekten sin på mat enn vi gjør, og andelen er synkende.

MYKSVOLL TREKKER frem at Sverige har dobbelt så stort utvalg i butikkene i forhold til Norge. Her sammenlikner han epler og paerer. Sverige har et helt annet bosetningsmønster enn Norge. Vi er avhengige av at det finnes butikker i alle landets kriker og kroker der det bor folk, og da har vi følgelig flere små butikker.

Sammenligner vi butikker av tilsvarende størrelse, er det små forskjeller mellom Norge, Sverige og Danmark, ifølge Menon Economics. Det norske utvalget på fisk og skalldyr, ferskt kjøtt, frukt og grønt er faktisk bedre enn det svenske.

Skulle vi hatt like store butikker som i Sverige, ville vi hatt 900 faerre butikker i landet. Det ville betydd svaert lange avstander og et dårligere tilbud for dem som bor i distriktene.

OSLO ECONOMICS har nylig sett på dagligvarebransjen, og hvorvidt det kan gjøres grep for å sørge for at nye aktører kan etablere seg. De konkluderer med at tiltakene som er på bordet potensielt kan få negative virkninger som overskygger de potensielt positive virkningene.

For eksempel er det sannsynlig at det opprinnelige tiltaket fra Høyres digitaliseringsutvalg vil føre til høyere priser og dårligere vareutvalg. Det er fornuftig at Høyre ikke gikk inn for dette.

Både vi og Myksvoll ønsker flere leverandører, flere dagligvarekjeder og sterk konkurranse. Men det er viktig at virkelighetsbeskrivelsen nyanseres. For det er ikke svak konkurranse i norsk dagligvare.