Slik tvilte dommerne seg frem til at mannen måtte frifinnes for voldtekt
Det er bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt, heter det i dommen som beskriver hvordan tvilen mellom dommerne kom tiltalte til gode.
Forrige uke ble det avsagt en frifinnende dom som gir et helt spesielt innsyn i hvordan dommerne vurderte om en mann skulle dømmes for voldtekt og forvaring i syv år, eller frifinnes.
30-åringen var tiltalt for å ha voldtatt sin ekskjaereste natt til
19. mars 2017. Han er tidligere dømt for voldtekt og sonet denne dommen da han på permisjon ble anmeldt for ny voldtekt.
Kvinnen som anmeldte hadde møtt ham på en datingside våren
2014. De var kjaerester da han sonet voldtektsstraffen i Bergen fengsel. Hun kom ofte på besøk før kontakten ble brutt.
– Jeg ble betatt av ham og forelsket, sa hun i retten.
I mars i fjor kom hun til Bergen for å besøke ham igjen. Hun forklarte i retten at hun kom som «venn» og at det var uaktuelt for henne å sex med ekskjaeresten. På bakgrunn av kvinnens anmeldelse ble mannen tiltalt for å ha tatt kvelertak på henne natt til søndag 19. mars i fjor. Han skal ha truet med å drepe før han voldtok.
– Kvinnen var troverdig
I dommen heter det at det sto to forklaringer mot hverandre. Enten har de to hatt frivillig sex eller så har tiltalte skremt vettet av kvinnen og tatt kvelertak på henne før han voldtok.
Utfordringen er å «avgjøre hvilke faktum som er bevist», skriver retten.
Hovedbeviset var kvinnens forklaring som var troverdig og ble underbygget av to objektive bevis. Det ene var en melding tiltalte sendte henne. Det andre var hennes besøk på voldtektsmottak samme dag hun skal ha blitt voldtatt, påpeker retten.
Retten så bort fra mannens forklaring om at kvinnen brukte informasjon i en tidligere voldtektsdom mot ham.
– Diskuterte en halv dag
På den annen side: En melding fra tiltalte til hans bror underbygger tiltaltes forklaring, ifølge dommen. Klokken 03.01 skrev han «Score godnatt».
«Det er naerliggende at meldingen betydde at tiltalte hadde fått sex, slik han håpet på, og slik han har forklart. Tidspunktet for meldingen harmonerer ikke så godt med fornaermedes forklaring», heter det i dommen. Tiltaltes fosterforeldre, som var til stede i huset, støttet også det han sa.
Så hva gjorde retten når den var i tvil? Det svaret finner vi i dommen.
«Rettens medlemmer har etter hovedforhandlingen repetert og vurdert de fremlagte bevisene, først hver for seg. Så er saken vurdert og drøftet på nytt, en halv dag i fellesskap», skriver tingrettsdommer Stein Dons Heinfjell.
– Risikoen slipper ikke taket
Han og en meddommer stemte for frifinnelse, men den tredje dommeren mente mannen skulle dømmes.
De to dommerne «vakler mellom i det ene øyeblikket å tenke at bevisene ikke kan vurderes annerledes enn at tiltalte er skyldig i det som fornaermede har forklart, for så, i det neste, å fortsette å grunne over om man derved gjør tiltalte urett.
Risikoen for det siste slipper ikke taket. Det korrekte blir da at tiltalte frifinnes for kravet om straff.»
– Seier for rettssikkerheten
Mannen ble altså frifunnet for voldtekt, men dømt til å betale 150.000 kroner i oppreisningserstatning til kvinnen. Beviskravet er nemlig lavere ved erstatningssaker enn ved straffesaker.
– Dommen er en seier for rettssikkerheten, og tingretten har vurdert bevisene korrekt. Min klient hadde håpet han ville unngå erstatning, men det viktigste for ham var å bli frifunnet. Det ble han, og det er han saerdeles godt fornøyd med, sier forsvarer Carl-Christian Grythe Hoff.
BT har ikke oppnådd kontakt med statsadvokat Benedicte Hordnes, som førte saken mot mannen.
I forrige uke ble også to andre menn frifunnet for voldtekt i Bergen tingrett.
Forsvarer Carl-Christian Grythe Hoff