Krigen om sannheten i Douma fortsetter
Helt siden de første rapportene om et mulig kjemisk angrep i Douma ble kjent, har enkelte vaert i tvil om hva som er sant og hva som er usant.
Lørdag 7. april eksploderte noe i den syriske byen Douma. Sivile øyenvitner har fortalt om et kjemisk giftangrep til blant annet den britiske avisen The Sunday Times.
Øyenvitnenes fortellinger støttes opp av vestlige statsledere som Frankrikes president Emmanuel Macron, som hevder at det finnes beviser for at det syriske regimet tok i bruk kjemiske stridsmidler mot sin egen befolkning.
Assad-regimet og dets allierte, Russland, avviser imidlertid påstandene. Den russiske regjeringen har både anklaget opprørere i Douma for å stå bak et kjemisk angrep og avvist at et kjemisk angrep har funnet sted.
– Helt fra starten av har den syriske konflikten vaert en kamp om sannheten. Det er mange, mange forskjellige aktører i Syria, og hver side ønsker å fortelle sin egen historie, sier Husam Alkatlaby.
Han er direktør ved Violations Documentations Center (VDC), som samler inn dokumentasjon om krigshandlinger og menneskerettighetsbrudd i Syria.
Undersøkelsene
Kort etter det påståtte kjemiske angrepet i Douma kom to av VDCs medarbeidere til stedet for å samle inn informasjon, materiale og øyenvitneberetninger som er blitt delt med Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), som nå er i den syriske hovedstaden Damaskus for å granske påstandene.
Allerede nå peker beretningene fra overlevende og undersøkelser mot at det ble brukt giftige kjemiske stridsmidler i Douma.
Nettstedet Bellingcat bruker teknologiske metoder for å undersøke og verifisere innholdet i videoer og bilder fra blant annet krigen i Syria. Ved å sammenligne forskjellige opptak fra Douma, har de kunnet påvise hvilke videoer som faktisk har opphav på stedet. På bakgrunn av disse analysene har de kommet frem til en rekke delkonklusjoner – dog uten å plassere et ansvar hos enkelte aktører.
Sant eller usant
I sin undersøkelse konkluderer Bellingcat med at minst 34 mennesker ble drept i Douma av det som «høyst sannsynlig» var klorgass, og at helikoptre av typen som ble sett over Douma den aktuelle dagen lettet fra en syrisk flybase like før angrepet fant sted.
Russland sier imidlertid at de har undersøkt prøver tatt i Douma, og at disse prøvene ikke viser noen funn av kjemiske stridsmidler.
I fjor fant et lignende angrep sted i byen Khan Sheikhoun, og den gang som nå kalte Syrias president, Bashar al-Assad, rapportene som rent oppspinn. En undersøkelse utført av OPCW og FN konkluderte imidlertid med at regimets fly hadde bombet byen med den giftige gassen sarin.
Sarin tilhører en av de mest dødbringende formene for giftgass som benyttes i kjemisk krigføring.
En liten dose på størrelse med en nålespiss er nok til å ta livet av et fullvoksent menneske. Offeret dør kun få minutter etter å ha blitt eksponert for gassen.
Informasjonskrigen foregår ikke bare mellom statsledere, men saerlig på sosiale medier. Brukere som støtter regimet anklager opprørere i Douma for å finne opp angrepet eller selv stå bak det, og kritiserer vestlige medier for å spre falske historier. Det skriver BBC, som har undersøkt tendensen.
Danske Henrik Grunnet er strategisk rådgiver i International Media Support (IMS), som trener syriske borgerjournalister i balansert og uavhengig rapportering. Han mener at det er mye som tyder på at det man for øyeblikket er vitne til, er en kampanje som skal få folk til å tvile på hva som er sant og hva som er usant.
– Man merker mer og mer at desinformasjonen har til formål å sette spørsmålstegn ved alt, slik at du ikke vet hva du skal tro, sier Grunnet.
Ingen klare svar
Han understreker at lokale journalister derfor er ytterst viktige for å få fakta på bordet. Og det er ikke kun på internett at det blir sådd tvil om hva som har skjedd i Douma. Avisen The Independent sendte sin korrespondent Robert Fisk til Douma, med regimets tillatelse. I en artikkel undrer han seg over at ingen av innbyggerne han møtte i regimekontrollerte områder kunne fortelle om et giftgassangrep.
Det er imidlertid ikke kun det syriske regimet og dets allierte som ønsker å kontrollere sannheten om Syria, forteller Husam Alkatlaby ved VDC. Den islamistiske opprørsgruppen Jaysh al-Islam, som kontrollerte Douma inntil nylig, har forsøkt å forhindre VDCs medarbeidere i å dokumentere hva som har skjedd, forteller han. Gruppen er også mistenkt for kidnapping av VDCs medarbeidere.
– Jaysh al-Islam forsøker hele tiden å ha en egen historie om hva som foregår, sier Alkatlaby.
– De motarbeidet oss, forsøkte å begrense vårt arbeid og ønsket å få oss ut av Douma, sier han.
Forstår forvirringen
Amr Shannon er prosjektleder i den ikke-statlige organisasjonen The Day After i Istanbul, som blant annet arbeider med å sikre dokumenter til bruk i et juridisk etterspill etter krigen i Syria.
Shannon og hans kolleger har de samme problemene som journalister og andre som ønsker å dokumentere hva som foregår i Syria.
Selv er Shannon ikke i tvil om at det kjemiske angrepet fant sted i Douma, og at regimet sto bak det. Han kan imidlertid godt forstå at resten av verden er i tvil om hva som egentlig har skjedd.
– Det er en massiv mengde med informasjon. Problemet med de nye mediene er at folk ikke vet hva de skal tro. Man vet ikke hva man skal stille opp med mot all denne informasjonen, og i morgen har man likevel glemt det, sier AMR Shannon.
Opprørsgrupper og den syriske opposisjonen har også bidratt til problemet selv ved å ha sendt ut fordreid eller falsk informasjon tidligere, mener han.
– Med omtrent 20 millioner innbyggere (før krigsutbruddet, red.anm.) vil det vaere noen som kommer med falske opplysninger. Men det betyr ikke at det kjemiske angrepet ikke fant sted, sier Shannon.