Svar fra en «slapp» plastforsker
DA BYSTYRET I FJOR behandlet anskaffelsesstrategien, leverte vi derfor en rekke forslag om dyrevennlige innkjøp. Samtlige forslag ble nedstemt. Det som faktisk ble vedtatt, etter initiativ fra byrådspartiene, var en enstemmig merknad om at «Bystyret ber byrådet innarbeide hensyn til dyrevelferd ved offentlige anskaffelser i Plan for dyrevelferd.»
Noen måneder senere sendte byrådet dyreplanen ut på høring, men uten at innkjøp var nevnt med ett eneste ord. MDG etterlyste oppfølging av tidligere vedtak, så vel som at det i høringsrunden kom innspill om å ta hensyn til dyrevern ved innkjøp. Deretter ble høringen avsluttet og byrådet kom med en oppdatert plan – som fortsatt ikke nevner innkjøp.
25. APRIL SKAL DYREPLANEN til behandling i bystyret, og MDG vil atter en gang legge frem forslag om innkjøp. Vi håper på bedre mottakelse i bystyret enn i innstillende komité, der alle innkjøpsforslag igjen ble nedstemt.
MDG ønsker mindre innkjøp av kjøtt, økt andel økologiske innkjøp, og at kommunen tar avstand fra innkjøp av varer fra eksempelvis broileroppdrett av kyllinger, pelsdyroppdrett og smertevoldende dyreforsøk. Mens det trolig er rimelig åpenbart hvorfor de siste eksemplene er med, møter vi liten forståelse produkter og systemer. Sintef er stolt av å jobber med aktører i hele verdikjeden for å lette en overgang til en sirkulaer økonomi.
ARILD HERMSTAD MENER AT JEG BLÅSER opp tall, en alvorlig påstand som jeg må svare på. Beregningene som viser forholdet mellom CO2-utslipp og matsvinn, kommer fra blant annet en nylig publisert artikkel «Food Surplus and Its Climate Burdens» i tidsskriftet «Environmental Science & Technology».
Sintef undervurderer på ingen måte trusselen fra plastforurensning. Vi støtter sterkt FNs mål om nullutslipp av plast i havet og arbeider aktivt med mange interessenter for å nå det målet. Men målene inkluderer ikke å kutte ut bruken av plast helt. Faktisk anbefaler FNs mat- og landbruksprogram en utvidelse av naeringsmiddelindustrien og emballasjebransjen som en viktig del av deres strategi for å møte målet sitt om å redusere matavfall i utviklingsland.
I 2017 brukte Sintef godt over 100 millioner kroner i forskningsprosjekter og forskningsutstyr og etablerte SINTEF Center for Clean Ocean Research. Vi ønsker både MDG og Clean Shores Global velkommen til oss for å diskutere løsninger på det globale problemet vi alle tydeligvis er lidenskapelig opptatt av å løse. for ønskene om mindre kjøtt og mer økologisk mat.
Det store kjøttforbruket er med på å legge press på dyrene. Jo større forbruk, jo mer intensiv og industrialisert drift for å mette etterspørselen, og dårligere forhold for dyrene.
Økologiske produkter er også fordelaktige i et dyrevennlig perspektiv, selv om ordningen ikke er optimal. Størst er nok forskjellen mellom konvensjonelt og økologisk hønsehold, der økohønene har krav på større arealer, mindre flokker, grovfôr fremfor kraftfôr, og gode utemuligheter. Mindre giftbruk i landbruket er også positivt for alle dyrene som lever rundt gårdene, fra bier til fugler.
FOTO: Marit Hommedal, Scanpix VI MÅ STYRKE økoregelverket i Norge. Inspirasjon kan med fordel hentes fra den svenske KRAV-ordningen som gir tydeligere føringer for dyrevelferden. I mangel av en skikkelig dyrevelferdsmerking av produkter i Norge, er imidlertid øko-merkingen det beste vi har tilgjengelig. Da bør vi bruke ordningen for å gjøre kommunens innkjøp mer dyrevennlige, samtidig som vi arbeider for å bedre merkeordningen og på sikt få egen dyrevelferdsmerking.
Det er mulig å velge dyrevennlige produkter. Det må byrådet ikke bare skrive i plattformen, men faktisk gjøre om til konkret politikk i hverdagen.