Slik blir prosjektet:

Stikkordsmessig handler det om å samle CO2utslippene fra Norcems sementfabrikk i Brevik, Oslo kommunes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud og Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn.

Når klimagassen er fanget kjøles den ned til vaeskeform. Da komprimeres den så betydelig at den kan fraktes med skip i store mengder.

I Kollsnes Naeringspark er det satt av rundt hundre mål for et mottaksanlegg som prosesserer og mellomlagrer klimagassen, før den pumpes ned gjennom et rør til endelig lagring 1000 til 2000 meter under havbunnen. som Sintef mener kan gi 30.000 til

40.000 arbeidsplasser frem mot

2050, og som med ringvirkninger kan skape opp mot 70.000 nye jobber.

– Da snakker vi om å skape globale endringer, sier Fløystad.

Han mener utfordringen for å få dette til ikke står på teknologien, som er godt kjent, men på å skape insentiver som får bedriftene selv til å velge slik

CO2-håndtering fordi det er lurt for businessen deres.

– Men for å komme dit må norske myndigheter betale for den første fasen. For det er snakk om investering i infrastruktur, dette. En vei bygger du heller ikke for bare tre biler, men for at den skal kunne brukes av mange. Da blir det ikke mye å betale for hver, sier Fløystad.

Sammenlignet med andre klimaprosjekter, legger han ikke skjul på at tolv milliarder til dette ene prosjektet er dyrt.

– Men for bygging av infrastruktur for en moderne industri, som skal håndtere sine egne CO2utslipp, er det så billig og fornuftig at vi ikke kan la vaere, mener fagsjefen i Zero.