Rederiene skriker etter laerlinger
Opplaeringskontorene over hele landet melder om det samme: De sliter med å tilby nok laerlinger til rederiene.
– Dette er en helt ny situasjon for oss, sier Oddmund Nystad, leder for Maritimt Kompetansesenter i sørøst.
Kan miste kompetanse
Mens kadettkoordinatoren i Maritimt forum jubler over at alle søkere har fått plass, er Nystad noe mer bekymret.
– Vi står i fare for å miste mye kompetanseoverføring i maritim naering når rederiene ikke får fylt opp plassene sine.
Han påpeker også at rederier kan få problemer med å tilfredsstille kravene om opplaeringsstillinger for å søke refusjon.
8.-klassinger
– Nå blir vi nødt til å intensivere rekrutteringsaktiviteten. Vi må begynne å besøke skoleklasser helt ned i åttende klasse for å informere om den faktiske situasjonen i naeringen, og å få flere til å søke maritim utdanning på videregående, sier Nystad.
Årsakene til den historiske mangelen på laerlinger er mange, mener Nystad. Blant annet legger han skyld på mediene, som har vaert for lite flinke til å omtale den positive utviklingen i havbruksnaeringen, og saerlig i brønnbåt-segmentet.
Vil åpne døren til India
Skolene har tydelig merket nedgangen i interessen for faget. Det har også fått konsekvenser for tilbudet.
Karmsund skole i Haugesund mistet en hel skoleklasse i maritim utdanning, og gikk fra tre til to klasser.
– Vi kunne gitt dem jobb på dagen, sier Inge Jarl Auestad, sjef for Maritimt opplaeringskontor sørvest.
Mangler 21 matroser
Han forteller at de fortsatt holder på med å fordele laerlingplasser, men at det helt klart er matroslaerlinger det skorter mest på.
– Akkurat nå mangler vi 21 matroser. Det er fantastisk for søkerne, men trist for rederiene.
Auestad legger til at de har seks på venteliste både fra motormannog skipselektrikerfaget.
– Men disse regner vi med å finne plass til.
130 laerlingplasser
Samtidig som søkertallene har falt, har pågangen fra rederiene økt.
I fjor fantes det 107 laerlingplasser i matros- og motormannfagene ved Maritimt opplaeringskontor sørvest, mens det i år er tilbud om 130.
– Fergene har vaert aktive med å ta inn både laerlinger og kadetter, men den økte pågangen skyldes blant annet at stadig flere fergeanbud legges ut, og at disse anbudene stiller krav om opplaeringsstillinger, sier Auestad.
4. april i år ble det påbudt å stille krav til opplaeringsstillinger i offentlige kontrakter.
Levelig lønn
– Rederiene bør begynne å betale kadettene en levelig lønn igjen, mener sjef for Maritimt kompetansesenter.
Økningen henger også sammen med de nye kravene om at NIS-fartøy må ha et visst antall opplaeringsplasser for å vaere med i refusjonsordninger. Det vil si at rederiet får tilbakebetalt deler av det de betaler i arbeidsgiveravgift og skatt.
– Dette, i tillegg til mer optimisme i naeringen, har medført at offshorerederiene nå har mulighet til å ta inn flere laerlinger og kadetter, sier Auestad.
Akkurat nå mangler vi 21 matroser. Det er fantastisk for søkerne, men trist for rederiene. Inge Jarl Auestad, sjef for Maritimt opplaeringskontor sørvest
Vente til sommeren
Solstad Farstad er ett av mange rederier som nå står uten nok opplaeringsplasser. Pr. i dag mangler de to matroslaerlinger.
– Vi har fått indikasjoner på at vi ikke får fylt kvoten helt opp til sommeren. Bestillingen vår er på 35 laerlinger totalt, sier HR-direktør Per Stange i Solstad Farstad.
Han anser ikke dette som et stort problem for rederiet, da de kan ansette junior-offiserer, eller vente på nye kadetter til sommeren for å få fylt opp de siste plassene.
Vil markedsføre seg
HR-direktøren deler imidlertid bekymringen for at søkertallet har rast nedover.
– Vi har ikke markedsført bransjen vår i saerlig grad mot laerersteder siden 2015 da vi hadde vår første store nedbemanning. Nå er offshoremarkedet på vei opp, og det er betimelig å markedsføre oss igjen, sier Stange.