Ortegas blodbad får aksjonister ut i gatene
Studenter, naeringslivet og bønder gjør opprør mot Nicaraguas autoritaere president. Ortegas svar skal ha tatt livet av 63 demonstranter.
For 40 år siden var idealisten Daniel Ortega med på å mobilisere Nicaraguas ungdom og baere den sandinistiske revolusjonen frem til seieren som sendte landets davaerende diktator, Anastasio Somoza, på flukt.
I dag er det Ortega som regjerer Nicaragua med jernhånd, og i disse dager opplever han selv at rasende unge har vendt seg imot ham og krever hans avgang.
Endte i blodbad
Landet har vaert dypt rystet siden et spontant studentopprør for to uker siden endte i det største blodbadet siden landets borgerkrig.
Menneskerettsorganisasjoner hevder at minst 63 demonstranter ble drept, at 60 forsvant og flere hundre ble skadet. Påstandene er heller ikke blitt korrigert av Nicaraguas regjering.
Opprøret startet som en protest mot Ortegas upopulaere pensjonsreform, og fortsatte selv etter at han trakk reformen og slo hardt tilbake mot opprøret.
Folkets vrede er nå rettet direkte mot president Ortega og hans kone og visepresident Rosario Murillo.
Ortegas barn sjefredaktører
Historien om Daniel Ortega er også historien om hvordan en latinamerikansk militaerkultur seiret til tross for mange års forsøk på å skape en moderne rettsstat med uavhengige institusjoner og en fri presse.
I Nicaragua okkuperer Ortegas parti, Den sandinistiske frigjøringsfront (FSLN), 71 av 92 seter i parlamentet, samt 11 av 16 seter i landets høyesterett.
Ortega styrer dessuten valgkommisjonen, politiet og haeren, samt en stor partiorganisasjon som har øyne og ører i de fjerneste avkroker av landet.
Barna hans er dessuten sjefredaktører i landets største aviser.
Sønn av middelklassen
Ortegas tilvaerelse startet på et helt annet sted.
Han vokste opp i en middelklassefamilie, og 18 år gammel startet han advokatstudier i Managua.
Han la imidlertid lovbøkene fra seg etter hvert som han ble grepet av de revolusjonaere og antiimperialistiske tankene som filosofen Carlos Fonseca Amador formulerte i en ideologi kalt «sandinismen», etter Nicaraguas nasjonalhelt Augusto Sandino.
Som de fleste andre venstreorienterte i Latin-Amerika på denne tiden var også Ortega inspirert av Fidel Castros kubanske revolusjon i 1959, og Ortega