José Daniel Ortega Saavedra

1945: Født i La Libertad. Medlem i Den sandinistiske nasjonale frigjøringsfrontens (FSLN) ledelse i 1978/79.

1985-1990: Nicaraguas president.

1990: Ortega taper til Violeta Chamorro, enke etter journalisten og politikeren Pedro Joaquin Chamorro, som ble myrdet av Somoza.

2006: President igjen. En av Ortegas første handlinger var å melde Nicaragua inn i organisasjonen Alba, som i

2004 ble grunnlagt med en sosialistisk doktrine på initiativ fra Cuba og Venezuela. reiste derfor til Moskva for å få skolering.

I fengsel etter bankran

Da han kom hjem til Somozas Nicaragua igjen deltok han i sabotasjeaksjoner og utførte et bankran som endte med syv år i fengsel.

Senere gikk Ortega i eksil i Costa Rica, og ble en av de ni comandantes fra Den sandinistiske frigjøringsfronten som styrte opprørets siste fase i 1978/79 og sendte Somozadynastiets diktatur til sin grav.

Etter seieren ble Ortega medlem av en junta som hadde til formål å gjenreise landet. Med visse utskiftninger styrte juntaen frem til valget i 1984, da FSLN vant overbevisende med 63 prosent av stemmene.

Solidaritet og fremskritt

Med Daniel Ortega som president, og hans bror Humberto som sjef for de vaepnede styrkene, regjerte sandinistene fra 1985 til 1990 med en enorm internasjonal entusiasme og støtte.

Utenlandske bistandsorganisasjoner sto i kø med sine penger, og sandinistene gikk hurtig i gang med alfabetiseringskampanjer, utbygging av helsevesenet for landets mange fattige, samt likestillingsprosjekter.

Nicaragua ble satt på verdenskartet som et eksempel på solidaritet og fremskritt.

USA mot Nicaragua

Det var imidlertid ikke alle som var så optimistiske til det nye styret i Nicaragua, og i USA fryktet davaerende president Ronald Reagan at et nytt Cuba skulle sprette opp i USAs bakgård.

I nabolandet Honduras ble sandinistenes motstandere trent opp militaert av CIA, og selv om de ikke kunne vinne mot den velorganiserte nicaraguanske haeren virket strategien: Med tiden ble nicaraguanerne så leie av krig og økonomisk krise at Ortega i 1990 ble tvunget til å holde nytt valg. Her tapte han stort til en bred opposisjonskoalisjon, og Ortega og sandinistene måtte gi fra seg makten.

To valgnederlag

Sandinistene forble imidlertid en sterk politisk kraft, og etter ytterligere to valgnederlag klarte Ortega å bli valgt til president i 2006.

Han ble også gjenvalgt i valgene i 2011 og 2016, til tross for anklager om valgjuks.

Ortega og Murillo hadde fått en smak av makten, og underveis har de fjernet seg fra sine opprinnelige kampfeller.

Skuffelsen var stor over at Ortega sviktet sine idealer og i økende grad begynte å ligne diktatoren han selv bidro til å styrte. Enkelte mener til og med at han er verre enn Anastasio Somoza.

Rolex-klokker og dyre biler

Ortega blir beskyldt for å ha skapt en klan med seg selv og konen i kjernen.

Flere av deres syv voksne barn har inntatt viktige posisjoner i regjeringen og i landets presse, og folket vemmes over familiens voldsomme forbruk av Rolex-klokker, dyre biler og luksus mens en tredjedel av Nicaraguas befolkning lever i fattigdom.

Daniel Ortega blir beskrevet som humørsyk og mistroisk, og var aldri den mest karismatiske av de sandinistiske lederne.

Han var ikke engang den mest begavede eller den beste taleren. Men til forskjell fra mange andre fremtredende sandinister ville han ha makt for enhver pris.

Trollet ute av esken

Det hører til historien at fattigdommen har blitt redusert under Ortega, og til forskjell fra nabolandene Honduras, El Salvador og Guatemala sliter ikke landet i nevneverdig grad med vold, nød og kriminalitet.

Ortegas grunnlovsendringer, som gir ham mulighet til å gjenvelges uendelig, er imidlertid upopulaere. Det var likevel pensjonsreformen som ble den siste dråpen.

Protestene endte med det opposisjonen kaller «den verste massakren siden Somoza», og hendelsen har sjokkert befolkningen.

Da den katolske kirken arrangerte en fredsmarsj forrige lørdag, møtte titusenvis av mennesker opp.

Det er uvisst hvor situasjonen ender, men trollet er ute av esken, og de unge har vist at de ikke lenger er redde. Ortega har all grunn til å frykte at hans egen historie vil gjenta seg.