Overvåker arbeidernes følelser
Den kinesiske staten bruker sensorer i sikkerhetshjelmer og uniformshatter til å avlese arbeidernes følelser. Målet er å forbedre arbeidsmiljøet, men eksperter frykter slik teknologi kan brukes til noe langt farligere.
Kinesiske fabrikkarbeideres hjelmer ser uskyldige ut, men under den harde plastoverflaten henter staten ut data direkte fra medarbeiderens hjerne.
Det skriver den store Hongkong-baserte avisen South China Morning Post. Fabrikkarbeiderne er heller ikke de eneste som er blitt utrustet med slikt utstyr. Militaerfolk, lokførere og andre statsansatte kan også bli utstyrt med en sensor som måler hjernebølger i sine hodeplagg.
Ifølge South China Morning Post, skal overvåkingsprogrammet hjelpe den kinesiske staten med å forbedre arbeidsforholdene og øke produktiviteten.
Kunstig intelligens
Data fra sensoren sendes videre til en datamaskin som bruker kunstig intelligens til å oversette målingene til emosjonelle svingninger.
Hvis tallene viser at mange medarbeidere er misfornøyde eller stresset, kan man regulere arbeidsmengden for å øke trivselen. Ifølge en ansatt i en kinesisk statlig bedrift «er det ingen tvil om effekten». Firmaet har økt sitt overskudd betydelig etter at man tok i bruk hjelmene, hevder mannen.
Erin Winick, redaktør i magasinet MIT Technology Review, stiller seg imidlertid «sterkt tvilende» til teknologien i en kommentar. Winick vurderer at dataene som hentes ut fra arbeidernes sensorer ikke vil vaere verdt noe for kinesiske arbeidsgivere.
Med den nåvaerende teknologien er det nemlig svaert begrenset hva man kan måle med såkalt EEG, og man har enda ikke kartlagt hva relasjonen mellom hjernesignaler og folks følelser er.
– Kan fungere i teorien
Danske Thomas Zoëga Ramsøy er ansatt som underviser ved Singularity University i Silicon Valley i USA, og administrerende direktør for Neurons Inc. Han er ikke enig med Winick. I hans øyne kan den kinesiske teknologien «i prinsippet fungere».
– Spørsmålet er om man klarer å bruke vitenskapen som ligger til grunn for teknologien på en ordentlig måte. Man må ikke tro at man bare kan feste en måler på hodet til en medarbeider og få resultater ut av det, sier han.
Men om man har forskere til å analysere dataene og dermed unngår feilfortolkninger kan teknologien vaere saerlig verdifull i et land som Kina, ifølge Thomas Zoëga Ramsøy. For i Kina får man ikke noe saerlig brukbart ut av fokusgrupper og spørreskjemaer når arbeidsmiljøets tilstand skal under lupen. – Når man spør kinesere om hvordan det går, får man oftest til svar at det er ikke er noen problemer, selv om folk er misfornøyde. Derfor blir man nødt til å ty til andre midler om man vil finne ut hva som ikke er optimalt i en arbeidssituasjon.
Behovet for denne teknologien er saerlig til stede i land som Kina, hvor man ikke har en kultur for å si ifra om dårlige arbeidsforhold slik man blant annet har i Danmark, sier han. Han forklarer at teknologien kan gi et unikt innblikk i det fagfolk kaller «emosjoner» – altså følelser vi typisk ikke selv er klar over, og som vi derfor verken kan uttrykke eller huske.
– Ved å måle disse kan man se hvordan folk reagerer i spesifikke situasjoner, og ut ifra det endre arbeidsstrukturer som for eksempel virker stressende, sier Thomas Zoëga Ramsøy.
Risiko for misbruk
Det er imidlertid ikke kun positive ting forbundet med kinesernes registrering av humør og følelser på arbeidsplassen. Erin Winick fra MIT frykter at kinesiske styresmakter vil misbruke teknologien.
– Det er én ting om det kun er et forsøk på å gjøre et stort nummer ut av et teknologisk «gjennombrudd». Men hvis man virkelig setter sin lit til det, blir det da også brukt til å forflytte – eller potensielt sparke arbeidere – på grunn av følelsene man vurderer at de har? Om det er tilfelle viser Kina veien i en overvåking av arbeidsplasser som ikke gagner noen, skriver hun i MIT Technology Review.
Thoma Zoëga Ramsøy er enig i at det er negative sider ved teknologien. For det første er det risikoen for å ta beslutninger på bakgrunn av feiltolkede målinger. For det andre er det risiko for at informasjonen misbrukes, og at resultatene brukes som begrunnelse for blant annet oppsigelser.
– Viten og vitenskap er i og for seg verdinøytrale, og hvordan vi bruker dem er litt opp til moralen og etikken som man har innebygget i en organisasjon. Det er klart denne teknologien kan misbrukes, saerlig i et land som Kina, hvor man ikke har det samme stramme personvernet som vi har i Europa, sier han.