Stoltzekongen var litt raskere enn Fløibanen
– Jeg er kanskje raskere enn en stappfull Fløibane som stopper, gliser Thorbjørn Ludvigsen.
Fløibanen bruker som regel åtte og et halv minutt fra nedre til øvre stasjon. Thorbjørn Ludvigsen brukte syv minutter og førtini sekunder på den samme stigningen onsdag. Til fots.
– Jeg er raskere enn Fløibanen hvis det er høysesong og mange turister som skal av og på. Da kan jeg skryte på meg det. Men når banen gir gass rett opp, da har jeg ikke sjans, sier Ludvigsen på toppen, som med tiden godt under åtte blank ble klar vinner av den første utgaven av motbakkeløpet Fløibanen opp.
I ruskete vaer, med kraftig vind, slet et par hundre seg opp skinnegangen, forbi stasjonene Proms gate, Fjellveien og Skansemyren - og langt forbi melkesyregrensen.
820 meter, med en stigning på 310 meter. Det er de brutale tallene.
Halvmaraton lørdag, så Fløyen
– Den siste biten var det vondt, og da følte jeg det gikk veldig sent, sier Eli Anne Dvergsdal, som seiret i kvinneklassen med tiden 9,48.
Sist helg vant hun halvmaraton i Bergen City Marathon for fjerde gang - på ny rekordtid.
– Dette var selvsagt noe helt annet, bare rett opp. Egentlig hadde ikke jeg tenkt å løpe her, men jeg meldte meg på mandag og fant ut det var fint å teste, sier Dvergsdal, som også melder om en plagsom forkjølelse de siste dagene.
– Kort og brutalt
Både hun og herrevinner Ludvigsen regnet med tider ganske like dem man får i Stoltzekleiven opp. Det viste seg å stemme. Ludvigsen stoltzerekord er fem sekunder bak tiden han brukte opp på Fløyen.
– Dette var kort og brutalt, som Stoltzen. Vondt for lungene. Det er mange likheter, blant annet distanse og høydemeter, men det bør gå litt kjappere her, sier Ludvigsen.
En unggutt som imponerte i den lange bakken, var Ådne Nesje Hernes. Fana-utøveren er akkurat fylt 16 år, men kom opp etter drøyt ti minutter i løypen.
– Det var helt fantastisk - men mest vondt og tungt! Fra start løper man, men halvveis finner man ut at det ikke går hele veien. Så da må man gå, sier 10.-klassingen mens han henter seg inn på en benk med utsikt over byen.
Tradisjon?
Fløibanesjef Anita Nybø sier et løp opp banens trasé har vaert diskutert internt i mange år.
– Så havnet ideen hos de rette menneskene, og vi begynte for alvor å diskutere hva vi kunne gjøre av spektakulaere arrangement. Det ble forsterket av suksessen det var å ha sykkelVM opp her (temporittet for menn). Å skape gode folkefester og arrangement, er vi opptatt av, sier Nybø.
Nå er tanken at det smertefulle Fløibaneløpet kan bli en tradisjon.
– Dette kan leve over flere år, sier Nybø.
Bare vit at det er tøft. Selv for topptrente karer som Thorbjørn Ludvigsen.
– Jeg håper det blir gjennomført igjen. Det er en veldig artig happening, sier mannen som parkerte Fløibanen.