Ingen vil sitte hjemme uten noe å gjøre
FOR NOEN MÅNEDER SIDEN møtte jeg en kvinne som har mastergrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitet i Bergen. Hun har veldig gode karakterer og relevant jobberfaring fra hjemlandet. Hun har søkt på over 200 stillinger uten å få tilbud om jobb.
Kvinnen forteller at hun føler at uansett om man jobber hardt i studiene, så teller det ikke hvis man er innvandrer. Hun har følelsen av å ha kastet bort tiden ved å studere, og at ingen ser verdien i henne. Slike historier er ikke uvanlige å høre på Empo flerkulturelt ressurssenter.
i år er «Trygt arbeidsliv for alle». Da er det viktig å inkludere grupper som er overrepresentert blant arbeidsledige. For å lykkes med det, kreves en kollektiv innsats.
Én slik gruppe er kvinner med innvandrerbakgrunn. De kommer dårligst ut på arbeidsmarkedsstatistikken. Kvinners kunnskap og kompetanse blir veldig lite brukt eller etterspurt.
JEG HAR MØTT, og møter daglig, innvandrerkvinner med både kunnskap og kompetanse, gjennom ulike jobber i etat for boligforvaltning i Bergen kommune, på Landås asylmottak ved Norsk Folkehjelp, og nå på Empo flerkulturelt ressurssenter i Kirkens Bymisjon. De fleste kvinnene ønsker å bidra til velferdssamfunnet ved å jobbe, men de får ikke jobb.
Kvinner som kommer til oss, forteller at å få en jobb er blitt som å vinne i lotto. Mange har vaert i praksisplass på flere arbeidsplasser over mange år, uten å få napp på ordinaer jobb etter avsluttet praksis. Selv en ufaglaert stilling er nesten umulig å få.
VI HØRER STADIG at innvandrere er late, at de ikke gidder å jobbe, og at de snylter på trygdesystemet. Men dette stemmer ikke med virkeligheten. Da jeg i 2015 intervjuet Hilde Eliassen, leder for Ny Sjanse kvalifiseringssenter for innvandrere, hevdet hun også at de fleste ønsker å delta i arbeidslivet. Dette ble bekreftet av deltakerne som jeg selv snakket med: Ingen ønsker å sitte hjemme uten å ha noe å gjøre.
Så hvorfor er det blitt slik, når arbeidsledigheten i Norge er lavere i forhold til andre land? Mens arbeidsledigheten i befolkningen med unntak av innvandrere var på 1,7 prosent i 4. kvartal 2017, var arbeidsledigheten på 9,6 prosent blant innvandrere fra Afrika og 6,3 prosent blant innvandrere fra Asia.
DET ER NAERLIGGENDE å anta at en av hovedårsakene til lav sysselsetting blant innvandrere, er diskriminering og fordommer. Arnfinn H. Midtbøen utførte et eksperiment der 1800 fiktive jobbsøknader med vekselvis norske og utenlandske navn ble sendt til reelle stillingsutlysninger. Resultatet viste at personer med minoritetsbakgrunn hadde 25 prosent lavere sjanse for å bli kalt inn til jobbintervju.
Den norske velferdsstaten innebaerer at alle har lik rett til velferdsgoder som i stor grad er finansiert gjennom skatter på inntekt, forbruk og formue. Velferdsmodellen innebaerer også at selv de som ikke får muligheten til å jobbe, kan leve på velferdsgodene. Men det bør vaere et kollektivt ansvar å sikre velferdsstaten gjennom at alle kan komme i arbeid og bidra gjennom skatt.
Høy innvandring av personer med små muligheter for selvforsørgelse vil representere en tilleggsutfordring, og forsterke presset på offentlige finanser,