Men gifter
arkering på den ukjente soldats grav i som levde opp til FNs mål om å bruke minst 0,7 prosent av sine bruttonasjonalinntekter på utviklingshjelp til fattige land: Danmark, Luxembourg, Norge, Sverige og Storbritannia.
Kuttet militaere utgifter
De fleste har nok et inntrykk av at Russland har økt sine militaere investeringer, men faktisk er det helt omvendt. For selv om president Putin nylig varslet en helt ny generasjon av avanserte supervåpen og førte åpen krig i Syria – og skyggekrig i Ukraina – har de russiske militaere utgiftene falt, om man regner dem i faste priser. I 2017 var Russlands militaere utgifter hele 20 prosent lavere enn i 2016.
Tallene må imidlertid sees i kontekst. Russlands militaere utgifter har ellers vokst hvert bidige år siden 1998, og dermed under hele Putins regjeringstid. Selv om utgiftene var noe lavere i 2017 bruker landet fortsatt 4,3 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på militaeret.
Det er en høyere andel enn noe annet europeisk land har hatt siden 2011, og det innebaerer at Russland fortsatt er langt mer militarisert enn sine europeiske naboer.
Vladimir Putin har imidlertid annonsert at de russiske militaerutgiftene vil bli redusert til under tre prosent i løpet av de neste fem årene, og at han i stedet vil bruke penger på bekjempelse av fattigdom.
Det russiske styret går dermed en balansegang. De vil igjen hevde seg som en stormakt, men også sikre et stabilt maktskifte når den 65 år gamle Putins embetsperiode etter planen utløper om seks år.
Natos mål er at medlemslandene skal bruke to prosent av sine bruttonasjonalprodukt på militaeret. Her ligger de fleste land litt bakpå, inkludert Norge. Norge brukte 1,56 prosent av sitt BNP i 2017 på militaeret.
Naboer ruster opp
Nettopp frykten for Russland har fått flere sentraleuropeiske land til å øke sine forsvarsutgifter med i alt 12 prosent, ifølge Sipri. Det er fjerde året på rad med sentraleuropeiske økninger, etter at militaerutgiftene ble kuttet i årene etter finanskrisen, 2008–2013.
Polen er langt på vei den største militaermakten i regionen, og står for 42 prosent av regionens utgifter. Romania har imidlertid gjort voldsomme investeringer, og økte sitt forsvarsbudsjett med hele 50 prosent fra 2016 til 2017.
USA er kjempen
Mens Donald Trump har lagt opp til en massiv økning av amerikanske militaere utgifter i 2018 har man i 2017 holdt dem på samme nivå som året før. Men med militaere utgifter for like under 5000 milliarder norske kroner var USA fortsatt langt på vei den største militaere makten i 2017.
USA brukte 2,7 ganger mer på sitt militaer enn nummer to på listen, Kina, og mer enn de syv etterfølgende nasjonene til sammen.
Global forskyvning
Globalt har det skjedd en forskyvning av militariseringen av det euroatlantiske området mot Asia, hvor Kina er kjempen.
I 2017 økte Kina sitt militaere budsjett med 5,6 prosent til totalt 1860 milliarder norske kroner. Det er en tredjedel av det Donald Trump har lagt opp til i USA, men ikke desto mindre 48 prosent av regionens samlede militaere utgifter.
Samlet sett har militaerutgiftene i Asia og Oseania vokst fra 17 prosent av verdens militaere utgifter i 2008 til 27 prosent i 2017.
Iran utnytter åpning
Motstanderne av Donald Trump liker ikke at han truer med å trekke seg fra atomavtalen Iran har med USA og Europa. Men ifølge Sipri har Iran brukt de avtakende EUog FN-sanksjonene som fulgte med atomavtalen til å øke sitt militaere budsjett. Det har økt med hele 37 prosent fra 2014 til 2017, og utgjør nå over 118 milliarder norske kroner.
USAs allierte og Irans erkerival, Saudi-Arabia, har imidlertid økt sitt forsvarsbudsjett enda mer. Den omdiskuterte ørkenstaten har fra 2008 til 2015 økt sine militaere utgifter med 74 prosent. I 2017 utgjorde det saudiarabiske militaerbudsjettet 566 milliarder norske kroner.
Det er altså nesten fem ganger mer enn Iran, og det betyr at Saudi-Arabia også bruker mer penger på krutt og kuler enn hva Russland gjør.