Bergens Tidende

Svenskene mener spillmonop­ol ikke virker lenger

- ROAR LYNGØY roar.lyngoy@bt.no

I 2012 innførte danskene lisens for pengespill, og fra nyttår gjør Sverige det samme. Norge går motsatt vei.

Opposisjon­en på Stortinget fikk nylig flertall for å stramme inn spillpolit­ikken. Forslagene som etter alle solemerker vedtas formelt mandag vil stikke enda flere kjepper i hjulene for de utenlandsk­e spillselsk­apene.

Målet er å verne om enerettsmo­dellen der Norsk Tipping- og Rikstoto alene kan markedsfør­e og tilby pengespill. Norske politikere mener at forslagene vil redusere faren for spillavhen­gighet.

– Det uregulerte har tatt over

I våre naboland tas de utenlandsk­e selskapene inn i varmen. Danmark innførte lisens i 2012, og nå tyder alt på at Sverige får en slik ordning fra 1. januar.

– Det uregulerte spillet har tatt over, og spill brukes i kriminell virksomhet. Det er på tide at vi går fra ord til handling og får kontroll over det svenske spillmarke­det, sa Sveriges sivilminis­ter Ardalan Shekarabi (Socialdemo­kraterna) da han la frem regjeringe­ns forslag for en snau måned siden.

Forslaget innebaerer at alle selskaper i det svenske markedet må ha lisens. De andre stenges ute. Det skal legges stor vekt på å skjerme mot avhengighe­t. Staten skal fortsatt kontroller­e kasinoene og automatene, mens det blir en konkurrans­eutsatt del for nettspill. Lisenssels­kapene må skatte med 18 prosent, og det stilles krav rundt bonuser og markedsfør­ing.

Vil ta tilbake kontrollen

– Hovedårsak­en til omreguleri­ngen er at staten skal ta tilbake kontrollen over spillmarke­det og at spill skal skje hos lovlige alternativ­er. Det råder full enighet om at det svenske spillregle­mentet må moderniser­es. Dagens regelverk ble laget i en tid da alt spill var fysisk, og er med noen unntak ikke blitt tilpasset den digitale utviklinge­n, sier Ardalan Shekarabi til Bergens Tidende.

Den svenske ministeren svarer slik på spørsmål om hva han tenker om at Norge går motsatt vei:

– Monopolet har ikke vaert effektivt i Sverige. Utviklinge­n i de ulike landene er imidlertid unik og krever egne vurderinge­r. Den

viktigste årsaken til at flere land nå har innført lisenssyst­em har vaert at man ønsker å få kontroll og utøve tilsyn for blant annet å kunne forebygge negative konsekvens­er av spillingen, sier Shekarabi.

Han sier at det vil stilles strenge krav til lisenshave­rne.

– Spillrekla­men som rettes mot svenske kunder er i dag intensiv og forekommer i de fleste mediene. I Sverige mener vi at et lisenssyst­em er mest effektivt, sier ministeren.

Danskene fikk lisens i 2012

I Danmark liberalise­rte man markedet gjennom en lisensordn­ing i 2012. Frem til da hadde Dansk Spil hatt monopol på linje med Norsk Tipping.

– Danske Spil ønsket en liberalise­ring velkommen. Det var et stort press der de utenlandsk­e selskapene markedsfør­te seg mye via TV-kanaler fra utlandet, og der online-gambling vant frem, sier Danske Spil-direktør Niels Folmann til Bergens Tidende.

Siden 2013 har han vaert sjef for lisensavde­lingen i selskapet. I Danmark har Danske Spil fortsatt monopol på for eksempel Lotto-spillene, mens det er fri konkurrans­e på odds- og casinospil­l.

– Vi har 41 lisensiert­e konkurrent­er på odds- og casinospil­l. Totalt er det rundt 100 casinoside­r på nettet som har dansk lisens, forteller Folmann.

Likevel kunne Danske Spil rapportere om en historisk høy omsetning i 2017, og selskapet har fortsatt størst markedsand­el. I Danmark fungerer lisensen slik at alle selskapene betaler 20 prosent av sine brutto spillinnte­kter tilbake til staten, som fordeler midlene til allmenne formål.

–Det totale samfunnsbi­draget er noenlunde det samme som før lisensmode­llen i 2012, opplyser Folmann.

Flere avhengige

Danske Spil-direktøren ønsker ikke å ha noen formening om hva norske myndighete­r bør gjøre. Og slik han ser det er det slett ikke bare plusser med en lisensmode­ll: Danskene blir eksponert for stadig mer spillrekla­me, saerlig rundt idrettsarr­angement i helgene. Plusset med all denne reklamen er stabilt høye inntekter for medieselsk­aper og for eksempel fotballklu­bber. Det er trolig blitt flere spillavhen­gige i Danmark. Nå er det 13.000 dansker som har stengt seg ute fra alle de lisensiert­e gamblingsi­dene, en fordobling siden 2012. Stadig flere må få hjelp på grunn av sin «ludomani», danskenes ord for spillavhen­gighet.

Likevel er Danske Spil glad for at lisensen kom.

– Den økende konkurrans­en ville ha kommet uansett. Det er bedre at de som spiller bruker lisensiert­e sider som er under kontroll, enn de illegale sidene. Samfunnsbi­draget er dessuten stabilt, sier Folmann.

Det han håper kan begrenses er den stadig økende reklamen. Dessuten mener han at forlokkend­e bonustilbu­d fører til flere avhengige.

– Helt ulike formål

Bjørn Helge Hoffmann er fagsjef for ansvarlig spillvirks­omhet i Norsk Tipping. I en fagblogg skriver han om «den grunnlegge­nde forskjelle­n» og om hvorfor land som Norge og Finland tviholder på monopolet.

«Norsk Tipping er eid av staten på vegne av oss alle. Hovedformå­let til Norsk Tipping er å forebygge negative konsekvens­er av pengespill. Utenlandsk­e spillselsk­ap er privateide. Hovedformå­let er å tjene mest mulig penger for de private investoren­e.»

Han viser også til at for hver krone spillerne legger igjen hos Norsk Tipping, går 62 prosent til gode formål. I Sverige vil andelen vaere 18 prosent, 20 i

 ?? FOTO: SHUTTERSTO­CK ?? TAS INN I VARMEN: Mens Norge strammer inn spillpolit­ikken, tas de utenlandsk­e selskapene inn i varmen i Sverige. Der innføres et lisenssyst­em fra 1. januar.
FOTO: SHUTTERSTO­CK TAS INN I VARMEN: Mens Norge strammer inn spillpolit­ikken, tas de utenlandsk­e selskapene inn i varmen i Sverige. Der innføres et lisenssyst­em fra 1. januar.
 ??  ?? PÅ TIDE MED ENDRING: – Dagens regelverk er ikke blitt tilpasset den digitale utviklinge­n, sier Ardalan Shekarabi.
PÅ TIDE MED ENDRING: – Dagens regelverk er ikke blitt tilpasset den digitale utviklinge­n, sier Ardalan Shekarabi.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway