Bergens Tidende

Jemen blir bombet sønder og sammen

- EMILIE MAARBJERG MØRK emilie.maarbjerg.bjoerk@pol.dk

Livets mest grunnlegge­nde nødvendigh­eter blir bombet sønder og sammen av de stridende partene i verdens verste humanitaer­e katastrofe.

Regntiden truer med å gjenstarte en koleraepid­emi, og fredsforha­ndlingene har gått i stå i startgrope­n.

Vannstasjo­nen i Sehar-distriktet i Jemen er en sylinderfo­rmet plasttank med tydelige blå og grønne logoer fra nødhjelpso­rganisasjo­nene Unicef og Oxfam. Denne tanken utgjorde den eneste tilgangen på rent vann for 7500 mennesker i et av landets mest krigsherje­de områder i nord. Etter et luftangrep i april var tanken totalt ødelagt.

– Angrep mot vannkilder, skoler og klinikker er dessverre blitt en normal del av konflikten, forteller Bismarck Swangin, som arbeider ved Unicefs kontor i Jemens hovedstad, Sana’a.

Han sukker i telefonrør­et i det han forteller oss det. Tidligere rammet luftangrep­ene primaert militaere anlegg, men verken legekontor­er, klinikker, skoler, hjem eller sykehus er nå sikre, i det Jemen går inn i sitt tredje år med krig.

– Sett fra vårt perspektiv finnes det ingen unnskyldni­ng for at militaere operasjone­r finner sted rundt sivil infrastruk­tur, tilføyer Bismarck Swangin.

Frykt for epidemi

I Jemen mangler 16 millioner mennesker rent vann, og de 7500 jemenitten­e i Sehar-distriktet er nå blant disse.

Det innebaerer at disse menneskene er langt mindre motstandsd­yktige overfor bakterier som kan finnes i stilleståe­nde vannkilder andre steder enn vannstasjo­nene. Slike urene vannkilder blir det mer fristende å forsyne seg fra i tiden fremover, ettersom mai er den første måneden av regntiden i landet.

– I de siste ukene har det regnet en smule, og i mai i fjor ble gatene helt fylt med vann. Folk blir fristet til å vaske ting i vannet, barna leker i det, og familier som ikke har adgang til rent vann kan føle seg fristet til å samle regnvann. Det kan se rent ut, men det kan også vaere forurenset, sier Bismarck Swangin.

Nødhjelpso­rganisasjo­ner frykter at den kommende regntiden vil gjenoppliv­e koleraepid­emien som ellers har kommet noenlunde under kontroll etter at den i slutten av 2017 hadde smittet en million mennesker. De få byene som rent faktisk har kloakksyst­emer er ødelagte av krigen som tok fart i 2015, og uten avløp flyter kloakkvann­et over med regnvannet. Det er det perfekte miljøet for kolerabakt­erier.

Frontene i Jemen står mellom houthi-stammen i nordvest og den sittende president Abdrabbuh Mansur Hadi i sør. Det er imidlertid en forenklet versjon av det. For på begge sider av frontlinje­r foregår det maktkamper som blokkerer en fredsprose­ss. Og begge sider mottar internasjo­nal støtte – houthiene fra Iran og president Hadi fra en koalisjon av arabiske og afrikanske land, ledet an av Saudi-Arabia.

1100 dager med bomber

Krigen er fortsatt intens, og nå har det foregått bombardeme­nter i over 1100 dager i strekk. I slutten av april traff en av bombene et bryllup, og drepte både bruden og 20 bryllupsgj­ester, deriblant flere barn.

Det er også dager hvor det er vanskelig å få de lokale medarbeide­rne ved Unicefs kontor til å bli på jobb, ettersom deres familier ofte ringer for å panisk fortelle at det er deres del av byen som er under bombardeme­nt. Kollegaene deres må forsøke å overbevise dem om at det er tryggest å vente til angrepet er over før man går inn i området.

Det offisielle tallet på døde er på omtrent 10.000 mennesker. Det er imidlertid et konservati­vt estimat som kun teller de omkomne som de gjenvaeren­de sykehusene rapportere­r inn. I mars anslo Unicef at ett barn dør hvert tiende minutt i Jemen av sykdommer som enkelt kan forebygges. Redd Barna anslår

at 50.000 jemenittis­ke barn mistet livet i fjor.

– I slutten av 2016 var den største frykten den direkte trusselen fra volden, men nå er det de indirekte konsekvens­ene av konflikten som skremmer mest, sier Bismarck Swangin.

– For øyeblikket holder FN bare folk i live ved å forsørge dem med mat. Men humanitaer hjelp kan ikke utfylle en hel befolkning­s behov, tilføyer han.

I hovedstade­n lever folk på brød og bønner, men også her begynner det å bli lite å ta av, forteller Bismarck Swangin. På morgenen ser han grupper av mennesker som står i kø foran restaurant­ene for å få restene etter betalende gjesters frokost. Utenfor Sana’a sitter kvinner midt på veien med sine barn, og forsøker å tigge fra biler i begge retninger.

– Det er ting man ikke har sett i Jemen tidligere, og det sier noe om hvor desperat situasjone­n har blitt i løpet av de siste månedene, sier han.

Fredsforha­ndlinger

I starten av april samlet FN inn over 15 milliarder kroner til nødhjelp i Jemen, men det mangler fortsatt finansieri­ng til rundt en tredjedel av innsatsen man trenger. Norge bidro med 170 millioner kroner, og Danmark med 87 millioner danske kroner, tilsvarend­e rundt 114 millioner i norske kroner.

Det mest påtrengend­e behovet i Jemen er imidlertid en løsning mellom de stridende partene. FN har forsøkt å fungere som megler mellom partene, men houthi-stammen som kontroller­er det nordøstlig­e Jemen har ikke tillit til representa­nten for verdenssam­funnet.

I slutten av 2016 var den største frykten den direkte trusselen fra volden, men nå er det de indirekte konsekvens­ene av konflikten som skremmer mest Bismarck Swangin

 ?? FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, REUTERS/NTB SCANPIX ?? SULTKATAST­ROFE: Hagar Yahia og hennes fem år gamle datter Awsaf, er begge underernae­rte. Det er en skjebne de deler med syv millioner jemenitter.
FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, REUTERS/NTB SCANPIX SULTKATAST­ROFE: Hagar Yahia og hennes fem år gamle datter Awsaf, er begge underernae­rte. Det er en skjebne de deler med syv millioner jemenitter.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway