Håpet lever for MDG
MDG har ikke klart å bli den markante stemmen i norsk klima- og miljøpolitikk man kunne forvente. Men det er ikke for sent.
MILJØPARTIET DE GRØNNE (MDG) er blitt stadig mer synlig i norsk politikk. Fem år etter at partiet ble valgt inn på Stortinget, har likevel ikke partiet blitt en så markant stemme man kanskje kunne forvente.
Det er gjennom byrådssamarbeidet i Oslo MDG har fått mest makt, og det er først og fremst der partiet setter et tydelig fotavtrykk. I nasjonale saker strever partiet med å markere seg sterkt nok, noe som vises igjen i at oppslutningen ikke har økt nevneverdig de siste årene.
Kompromissløsheten, illustrert med lovnaden om å stemme ned enhver regjering som åpnet for ny oljeleting, har gjort MDG irrelevant i alle spørsmål om regjeringssamarbeid.
DET ER KANSKJE et rakrygget standpunkt å ta, men bidrar neppe til å redde kloden. Nyvalgt talsperson, Arild Hermstad fra Bergen, ser ut til å ha en annen og mer fornuftig tilnaerming enn sin forgjenger Rasmus Hansson i fjorårets valg.
I helgen gikk landsmøtet inn for å forby engangsartikler av plast og ha plastfrie fotballbaner innen 2020. Skal MDG klare å komme seg over sperregrensen ved neste stortingsvalg, må partiet eie de største klima- og miljøpolitiske sakene, som kampen mot marin forsøpling. Men her er allerede flere andre partier på ballen.
Muligheten for MDG ligger i at det nå er større engasjement for eksempelvis kutt i plastforbruket, og at det kan øke den generelle interessen for miljøvern.
Det som til dels skiller MDG fra øvrige partier, er viljen til å ta i bruk sterke politiske virkemidler for å nå klimamålene. Individers dårlige samvittighet er ikke tilstrekkelig for å endre handlemønstre.
MEN MDG HAR også en problematisk forkjaerlighet for forbud som en løsning, også der målet kan nås på annet vis.
Det mest håpefulle som har skjedd i MDG den senere tiden, er det klare standpunktet for EUs energisamarbeid ACER. Ja, det utløste interne konflikter, men partiet har fått omtrent like mange nye medlemmer som det mistet de siste månedene.
I ACER-saken viste partiet at det evner å ta et selvstendig standpunkt, hevet over den norske EU-debatten, og å stå for det som tjener klimaet best. MDG fremsto som fornuftens røst, i en ellers forvirrende ACERdebatt.
Slik bør partiet fortsette. Det er fortsatt åpent om partiet vil vokse, stagnere eller forsvinne, men det ligger også et håp for partiet om å bli et viktigere parti i tiden som kommer. GLADDAG: Becky Ogwu Hesjedal har tatt turen fra Os til Bergen for å kjenne på hvordan byen lukter i solen. – Jeg blir så glad av å vaere i Bergen når solen skinner, sier hun.
Men MDG har en problematisk forkjaerlighet for forbud som en løsning.