Frode Bjerkestrand

Noen har jukset formidabelt med strømmetjenesten Tidal. Når kommer neste stordataskandale?

PERSONLIG SYNS JEG både Beyoncé Knowles og Kanye West er litt oppskrytte artister. Begge to er talentfulle. Men de siste årene har de fremstått mer som kalkulerende forretningsfolk (Beyoncé) og markeringskåte duracellkjendiser (Kanye), og mindre som fornyende kunstnere.

Det er tilfredsstillende at skepsisen min nå blir bekreftet. Avspillingen av låtene deres på strømmetjenesten Tidal er trolig grotesk oppblåst, med flere hundre millioner falske avspillinger.

Dagens Naeringslivs (DN) avsløring av det systematiske fusket er rystende, og bør få konsekvenser for flere globale aktører som bruker våre data til å tjene penger eller påvirke politikk.

DN HAR GJORT en grundig jobb, med gode pedagogiske grep. Journalistene har blant annet reist rundt i verden og sjekket datasettene for avspillinger av spesifikke låter med noen av Tidal-brukerne selv.

En av dem er den danske komponisten Halfdan E. Nielsen. Da DN viser at Tidal-profilen hans har spilt av Beyoncés siste album hele 50 ganger på kort tid, med sekundpresise intervaller, har han en kommentar: «Det er jo helt sinnsykt».

er at Nielsen oppdager at noen har tuklet med hans private forbruk av musikk, og dermed krenket hans personlige smak og integritet.

At han skal vaere sykelig opphengt på en glitzy, hyperkommersiell popstjerne, er noe komponisten ikke vil ha hengende på seg.

1,7 millioner av Tidals brukere skal vaere berørt av jukset. De føler seg sikkert litt som Hr. Nielsen i dag. Plutselig er ikke personvern så abstrakt lenger, men noe sviende konkret.

JEG ANBEFALER ALLE å lese saken grundig, fordi den sier mye om hvordan alt vi gjør på nettet kan misbrukes og manipuleres.

Tidal, Spotify, Google, Facebook og andre internasjonale selskaper sitter på enorme mengder digitale spor etter oss, som de lagrer og systematiserer. Enten for å skape inntekter direkte, eller for å selge dataene videre til annonsører, markedsførere eller pressgrupper.

Data er blitt en svaert verdifull handelsvare. Inntil for kort tid siden har ikke dette plaget oss i nevneverdig grad. Men skandalene i Facebook og Tidal viser hvor skrøpelig bevisstheten om personvern er. Nettgigantene har hatt alt for lett spill.

Tidal-saken er en oppvisning i hvor utspekulert data fra oss forbrukere kan manipuleres for å skape store inntekter til folk med betydelige økonomiske interesser. Vårens store Facebook-skandale viser at misbruk av stordata ikke bare handler om penger, men også om politisk innflytelse.

Ved hjelp av en brukerundersøkelse på Facebook klarte selskapet Cambridge Analytica å samle inn persondata for 50 millioner amerikanere. Stordataene ble deretter solgt til Donald Trumps presidentkampanje, for å påvirke velgerne.

Datakuppet har fått en del av ansvaret eller aeren for at outsideren Trump sitter der han sitter i dag. MODERNE NETTBRUK har skapt et personvern-paradoks. I relasjonen mellom medium og bruker, er det vi brukere som har makten.

Men vi bruker den ikke til noe som helst, og gir gladelig fra oss «kapitalen» vår gratis. Sosiale medier og strømmetjenester har gjort paradokset spesielt synlig.

HELDIGVIS HAR internasjonal politikk tatt tak i problemet. Du har sikkert fått melding på skjermen din fra flere selskaper som vil at du skal gå gjennom de nye personvernvilkårene deres.

Selskapene gjør ikke dette fordi de syns det er moralsk eller juridisk ryddig, eller for å gi brukerne et hyggelig ord med i laget. De gjør dette fordi EU har bestemt det.

DET NYE REGELVERKET heter «General Data Protection Regulation» (GDPR), og er en direkte konsekvens av skandalene i Facebook og nettselskapenes elendige omgang med personvernet.

Reglene slår blant annet fast at alle selskaper skal ha en forståelig personvernerklaering. Grunnen til denne selvfølgeligheten er at selskapenes erklaeringer til nå har vaert ganske ubegripelige.

RESTEN AV PARAGRAFENE er i praksis en real oppstramming i håndtering av brukernes data. Selskapene skal vurdere risiko og konsekvenser for personvernet, og beskyttelse av private data skal gjelde alle nye løsninger.

Større selskaper skal til og med ha egne personvernombud. I Norge trer regelverket i kraft fra 1. juli.

Ordbruken fra Tidals amerikanske advokater tyder på fravaer av ydmykhet.

REGLENE VIL KANSKJE gi større politisk bevissthet om personvernspørsmål. Om det vil øke bevisstheten om hva og hvor mye informasjon vi brukere legger igjen på nett, er jeg mer usikker på.

Det er lite som tyder på at Facebooks nye personvernregler har ført til et veritabelt rush av brukere som sperrer selskapets muligheter for å drysse reklame over feeden deres.

Facebook ønsker å vaere snill gutt, først og fremst for å blidgjøre børsen i New York og kongressen i Washington DC.

HVIS TIDAL I DET HELE tatt overlever, vil de trolig forsøke seg på samme canossagang overfor markedet og politikerne. Å si unnskyld til brukerne for svindelen, tror jeg vil sitte lenger inne.

Ordbruken fra Tidals amerikanske advokater tyder på fravaer av ydmykhet. Juristenes patetiske angrep på Dagens Naeringsliv er åpenbart et forsøk på å skremme.

De vet det ikke virker, men de blir nødt til å oppføre seg sånn for å vise handlekraft overfor Tidals eiere. Her står selve bunnlinjen på spill.