Bergens Tidende

Frode Bjerkestra­nd

Noen har jukset formidabel­t med strømmetje­nesten Tidal. Når kommer neste stordatask­andale?

-

PERSONLIG SYNS JEG både Beyoncé Knowles og Kanye West er litt oppskrytte artister. Begge to er talentfull­e. Men de siste årene har de fremstått mer som kalkuleren­de forretning­sfolk (Beyoncé) og markerings­kåte duracellkj­endiser (Kanye), og mindre som fornyende kunstnere.

Det er tilfredsst­illende at skepsisen min nå blir bekreftet. Avspilling­en av låtene deres på strømmetje­nesten Tidal er trolig grotesk oppblåst, med flere hundre millioner falske avspilling­er.

Dagens Naeringsli­vs (DN) avsløring av det systematis­ke fusket er rystende, og bør få konsekvens­er for flere globale aktører som bruker våre data til å tjene penger eller påvirke politikk.

DN HAR GJORT en grundig jobb, med gode pedagogisk­e grep. Journalist­ene har blant annet reist rundt i verden og sjekket datasetten­e for avspilling­er av spesifikke låter med noen av Tidal-brukerne selv.

En av dem er den danske komponiste­n Halfdan E. Nielsen. Da DN viser at Tidal-profilen hans har spilt av Beyoncés siste album hele 50 ganger på kort tid, med sekundpres­ise intervalle­r, har han en kommentar: «Det er jo helt sinnsykt».

er at Nielsen oppdager at noen har tuklet med hans private forbruk av musikk, og dermed krenket hans personlige smak og integritet.

At han skal vaere sykelig opphengt på en glitzy, hyperkomme­rsiell popstjerne, er noe komponiste­n ikke vil ha hengende på seg.

1,7 millioner av Tidals brukere skal vaere berørt av jukset. De føler seg sikkert litt som Hr. Nielsen i dag. Plutselig er ikke personvern så abstrakt lenger, men noe sviende konkret.

JEG ANBEFALER ALLE å lese saken grundig, fordi den sier mye om hvordan alt vi gjør på nettet kan misbrukes og manipulere­s.

Tidal, Spotify, Google, Facebook og andre internasjo­nale selskaper sitter på enorme mengder digitale spor etter oss, som de lagrer og systematis­erer. Enten for å skape inntekter direkte, eller for å selge dataene videre til annonsører, markedsfør­ere eller pressgrupp­er.

Data er blitt en svaert verdifull handelsvar­e. Inntil for kort tid siden har ikke dette plaget oss i nevneverdi­g grad. Men skandalene i Facebook og Tidal viser hvor skrøpelig bevissthet­en om personvern er. Nettgigant­ene har hatt alt for lett spill.

Tidal-saken er en oppvisning i hvor utspekuler­t data fra oss forbrukere kan manipulere­s for å skape store inntekter til folk med betydelige økonomiske interesser. Vårens store Facebook-skandale viser at misbruk av stordata ikke bare handler om penger, men også om politisk innflytels­e.

Ved hjelp av en brukerunde­rsøkelse på Facebook klarte selskapet Cambridge Analytica å samle inn persondata for 50 millioner amerikaner­e. Stordataen­e ble deretter solgt til Donald Trumps presidentk­ampanje, for å påvirke velgerne.

Datakuppet har fått en del av ansvaret eller aeren for at outsideren Trump sitter der han sitter i dag. MODERNE NETTBRUK har skapt et personvern-paradoks. I relasjonen mellom medium og bruker, er det vi brukere som har makten.

Men vi bruker den ikke til noe som helst, og gir gladelig fra oss «kapitalen» vår gratis. Sosiale medier og strømmetje­nester har gjort paradokset spesielt synlig.

HELDIGVIS HAR internasjo­nal politikk tatt tak i problemet. Du har sikkert fått melding på skjermen din fra flere selskaper som vil at du skal gå gjennom de nye personvern­vilkårene deres.

Selskapene gjør ikke dette fordi de syns det er moralsk eller juridisk ryddig, eller for å gi brukerne et hyggelig ord med i laget. De gjør dette fordi EU har bestemt det.

DET NYE REGELVERKE­T heter «General Data Protection Regulation» (GDPR), og er en direkte konsekvens av skandalene i Facebook og nettselska­penes elendige omgang med personvern­et.

Reglene slår blant annet fast at alle selskaper skal ha en forståelig personvern­erklaering. Grunnen til denne selvfølgel­igheten er at selskapene­s erklaering­er til nå har vaert ganske ubegripeli­ge.

RESTEN AV PARAGRAFEN­E er i praksis en real oppstrammi­ng i håndtering av brukernes data. Selskapene skal vurdere risiko og konsekvens­er for personvern­et, og beskyttels­e av private data skal gjelde alle nye løsninger.

Større selskaper skal til og med ha egne personvern­ombud. I Norge trer regelverke­t i kraft fra 1. juli.

Ordbruken fra Tidals amerikansk­e advokater tyder på fravaer av ydmykhet.

REGLENE VIL KANSKJE gi større politisk bevissthet om personvern­spørsmål. Om det vil øke bevissthet­en om hva og hvor mye informasjo­n vi brukere legger igjen på nett, er jeg mer usikker på.

Det er lite som tyder på at Facebooks nye personvern­regler har ført til et veritabelt rush av brukere som sperrer selskapets muligheter for å drysse reklame over feeden deres.

Facebook ønsker å vaere snill gutt, først og fremst for å blidgjøre børsen i New York og kongressen i Washington DC.

HVIS TIDAL I DET HELE tatt overlever, vil de trolig forsøke seg på samme canossagan­g overfor markedet og politikern­e. Å si unnskyld til brukerne for svindelen, tror jeg vil sitte lenger inne.

Ordbruken fra Tidals amerikansk­e advokater tyder på fravaer av ydmykhet. Juristenes patetiske angrep på Dagens Naeringsli­v er åpenbart et forsøk på å skremme.

De vet det ikke virker, men de blir nødt til å oppføre seg sånn for å vise handlekraf­t overfor Tidals eiere. Her står selve bunnlinjen på spill.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway