Jusekspert kritisk til rådmann-oppsigelse
Arbeidsavtalen til rådmannen på Fedje slo fast at hun skulle få mange måneder til å forbedre seg dersom politikerne var misfornøyd med henne. Likevel sparket de henne på dagen.
Hva som er årsaken til at et samlet kommunestyre på Fedje bestemte seg for å kvitte seg med rådmann Ingebjørg Vamråk på dagen i forrige uke, er fremdeles ikke kjent.
Da ordfører Stian Herøy (H) la frem saken om oppsigelsen av rådmannen for de andre politikerne, ble det vist til et punkt i arbeidsavtalen hennes som begrunnelse for at hun ikke har krav på en forklaring.
Under punkt 14, «Konsekvenser av manglende resultatoppnåelse», står det nemlig at Vamråk frasier seg oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven i bytte for tolv måneder etterlønn.
Skulle forhandle
Før punkt 14 kommer imidlertid punkt 13, som slår fast hvilke prosedyrer som skal gjennomføres hvis man havner i en situasjon med manglende resultatoppnåelse. De er delt opp i to faser:
1) Rådmannen skal bli gjort oppmerksom på vurderingene og hun skal få orientere om sitt syn på situasjonen. Så skal det utarbeides en plan for forbedringer, og gjennomføres månedlige oppfølgingssamtaler med ordføreren.
2) Dersom fase 1, etter tre til seks måneder, ikke fører til at resultatene samsvarer med forventningene til arbeidsgiver, skal man følge punkt 14.
Mener det gjelder mer
Så sent som i september i fjor fikk Vamråk en positiv evaluering for arbeidet sitt av ordføreren, hvor han blant annet roste håndteringen hennes av vanskelige personalsaker. I oktober fikk hun lønnsøkning på 29 prosent. Tirsdag måtte hun gå fra jobben uten forklaring.
I saken for kommunestyret argumenteres det med at det ikke er noe krav om å gjennomføre prosedyrene i punkt 13 for å kunne sette i verk en oppsigelse.
– I og med at partene er blitt enige om at kravet om begrunnelse for oppsigelse faller bort, er det fra kommunens side klart at dette punktet har et videre anvendelsesområde enn knyttet til manglende resultatoppnåelse, står det i saken.
Ekspert på arbeidsrett, advokat Thomas Benson, sier avtalen slik den foreligger nå, er noe klønete formulert. Å slå fast hvem som har rett i sin tolkning av den er ikke rett frem.
– Kan skape forvirring
– Punktet om oppsigelsesvern burde vaert et eget punkt i avtalen. Slike resultatmål er best ikke å ha som en del av arbeidsavtalen, men noe man kunne hatt et eget notat på. Ellers kan det oppstå forvirring. Det kan vaere slik at politikerne ikke har tillit eller ikke er fornøyd med rådmannen, da er forhåndsavtale om etterlønn en praktisk måte å sikre en rask og ofte nødvendig fratreden.
Hadde punktet om oppsigelsesvern stått for seg selv, ville denne saken vaert klokkeklar, mener han. Når det er koblet til resultatmålene, blir det mer uklart.
Føler seg aerekrenket
Ordfører Herøy har gjentatte ganger avvist å forklare oppsigelsen overfor BT. Til NRK har ordføreren imidlertid sagt at det har vaert misnøye med rådmannen i kommunestyret over lengre tid. En enkelthendelse, som han ikke vil utdype, førte så til at begeret rant over.
Denne påstanden har fått den oppsagte rådmannen til å reagere. I et brev fra hennes advokat Kjetil Lundberg, står det at Vamråk bestrider på det mest bestemte at det finnes noen enkelthendelse som kvalifiserer til å si henne opp. Lundberg skriver videre at ordførerens uttalelser vil få betydning dersom det blir rettssak.
«Isolert sett kan uttalelsen/ uttalelsene også vaere «egnet til å krenke en annens aeresfølelse eller omdømme», og vaere erstatningsbetingende etter skadeserstatningsloven», skriver Lundberg.
Bryter lovverket
Det er ikke bare konklusjonen i denne saken som høster kritikk, også fremgangsmåten kritiseres. Etter først å ha forsøkt å få rådmannen til å trekke seg frivillig, hasteinnkalte ordføreren kommunestyret til møte. Møteinnkallelsen ble sendt samme dag, og der sto det følgende: «Sakspapir vert delt ut i møtet. Møtet gjeld ei sak».
Ikke godt nok ifølge jusprofessor og ekspert på Kommuneloven, Jan Fridthjof Bernt: – Dette er i strid med loven. Han påpeker at en innkallelse skal inneholde sakene som skal behandles, og at sakslisten skal gjøres kjent for allmennheten. Bernt mener også at opplysningene som ligger til grunn for oppsigelsen antagelig ikke kan hemmeligholdes når saken er avsluttet.