Regjeringen vil ha faerre kommuner
Kommunalminister Monica Maeland (H) frykter for tjenestetilbudet i småkommuner.
– Halvparten av landets kommuner har under 5000 innbyggere. Over 100 kommuner har mindre enn 3000. Jeg er bekymret for tjenestetilbudet, sier Maeland.
Regjeringens kommunereform i forrige periode reduserte antall kommuner fra 428 til 356, fra 2020.
Davaerende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) ba da kommunene om å «raske på» for å nyte godt av de økonomiske gulrøttene som en sammenslåing ville gi.
Fikk nei av naboen
Fristen for å kunne nyte godt av pengene gikk ut i 2017. Siden da har det vaert uklart hva en sammenslåing ville kunne medføre i støtte.
I kommuneproposisjonen som legges frem tirsdag blir det klart at regjeringen også fremover
vil gi gulrøtter til dem som fatter vedtak om sammenslåing, omtrent på samme nivå – samtidig som pengene skal utbetales raskere enn tidligere.
– Vi vil utbetale pengene på et tidligere tidspunkt fordi vi ser at utgiftene løper allerede under arbeidet med en sammenslåing, ikke bare fra når den nye kommunen er etablert, sier Maeland.
Hun mener det er kjempeviktig at «vi fortsetter å holde sammenslåing høyt på dagsordenen».
– Mange ordførere og rådmenn ser nå konsekvensene av at andre slår seg sammen og at deres egne kommuner blir for små. Mange er spente på om incentivene fortsetter. Det gjør de, sier hun.
Maeland peker på at 45 kommuner i forrige periode gjorde vedtak om sammenslåing, men fikk nei av naboen. Hun håper mange av disse nå kan «finne sammen».
Ikke lenger flertall for tvang
Sammenslåingene i forrige periode ble preget av at elleve småkommuner ble tvangssammenslått. Nå forlates denne linjen. Partiene bak tvangen – Høyre, Frp og Venstre – har heller ikke lenger flertall.
– Kommunereformen har gitt betydelige resultater. Vi har et kommunekart som har endret seg mer de siste fire årene enn det har gjort på 50 år. Det er viktig at vi nå setter fullt trykk på at denne prosessen skal fortsette, sier statsråden.
Maeland sier sammenslåinger frem til 2021 utelukkende skal bygge på frivillighet.
– Stortinget vil derfor ikke lenger få saker om sammenslåing til behandling. Det blir nå regjeringen som fatter vedtak etter inndelingsloven.
Bekymret for de små
Maeland er bekymret for at om lag halvparten av kommunene, selv etter sammenslåingene i forrige periode, fortsatt vil ha under 5000 innbyggere, over
100 kommuner vil ha faerre enn
3000.
– Jeg er bekymret for hvilke tjenester innbyggerne i disse – Det er knapt til å tro at statsråden rett etter at kommunereformen er avsluttet presenterer en ny strategi for å tvinge folk og lokalpolitikere i kne. Stortinget har bestemt at inntektssystemet for kommunene ikke kommunene får når det gjelder skole, barnehager, eldreomsorg og naeringsutvikling.
Kommunalministeren peker på at det fra 2018 er krav om at alle kommuner skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 vil regjeringen kreve at alle kommuner også har egen ergoterapeut, psykolog og tannlege.
– Skal kommunene innfri dette kreves solide fagmiljøer som tiltrekker seg god kompetanse. Større kommuner med sterkere fagmiljø vil vaere bedre rustet til å skape slike fagmiljøer, sier Maeland.
Hun er spesielt urolig for små kommuners evne til å drive naeringsutvikling og samfunnsplanlegging.
– Bare fire prosent av kommunene med under 5000 innbyggere har inntil fem årsverk til naeringsutvikling. 80 prosent av disse kommunene har null eller bare ett årsverk som jobber med samfunnsplanlegging
Maeland sier at over en tredjedel av kommunene har mindre enn ett årsverk i «sektoradministrasjon innenfor hovedsektorene tekniske tjenester, pleie og omsorg og grunnskole».
– Dessuten: Små kommuner er overrepresenterte i saker der barnevernet overtar omsorgen for barn. Ifølge SSB har 124 av de minste kommunene en større andel omsorgsovertagelser enn landsgjennomsnittet.
Ifølge kommuneproposisjonen skal fylkesmennene fortsatt jobbe for flere sammenslåinger.
– Fylkesmennene skal ha en viktig rolle og prioritere dette arbeidet, sier Maeland.
Fylkesmann Sigbjørn Johnsen i Hedmark skriver at politikerne i hans fylke nå har fått «økt bevissthet om de utfordringene kommunene har og en økt realisme i forhold til hva de kan klare å levere på egenhånd». Johnsen anbefaler at antall kommuner i Hedmark på sikt halveres, fra dagens 22 til «om lag ti».