Statoil blir Equinor
– Jeg kjente det i magen da det nye navnet kom opp. Det var nesten som jeg måtte sjekke i kalenderen at det ikke var 1. april. Men etter hvert som jeg fikk reflektert, er navnebyttet hensiktsmessig. Vi trenger ikke lenger «stat» i navnet, og vi driver heller ikke bare med olje lenger. Jeg tror Equinor kommer til å innarbeides og bli like naert som Statoil-navnet, sier Kjersti Dahle Grov.
Dahle Grov er i dag geolog i Statoil og letedirektør for nytt areal på norsk og britisk sokkel. Hun er også barn av den rivende norske samfunnsutviklingen under Statoil og den norske oljeøkonomien.
STATOIL BLE ETABLERT i 1972 som Den norske stats oljeselskap. Arve Johnsen ble bedt om å søke jobben som direktør. 23. mai samme år kom Kjersti Dahle Grov til verden i Leknes i Lofoten.
Hun var barn av to laererforeldre, med far fra Buøy og mor fra Jørpeland. Oppveksten fikk hun i bygda Valen i Kvinnherad kommune.
Som Statoil var også familien Dahle til venstre i 70-tallets politiske landskap. Det gjaldt å arbeide for fellesskapets beste.
På dette tidspunktet var Statoil en smågutt i oljebransjen. For det hører til fjern fortid når vi snakker om et Statoil som vokste opp på Lagårdsveien i Stavanger, hvor direktør Arve Johnsen de første nettene la seg til i sovepose på kontoret for å spare selskapet for utgifter.
Ved Starten av 1973 hadde Statoil 53 ansatte. Året etter var det økt til 118 ansatte med en snittalder på 32 år.
Statens ambisjoner var at Statoil skulle laere av de store utenlandske selskapene som kom til norsk sokkel for å bli et selskap som kunne stå på egne bein. Statfjord-feltet ble funnet i 1974. Feltet skulle bli Statoils og statens store økonomiske melkeku og har hatt en inntjening på over 1000 milliarder kroner.
Høsten 1979 begynte Kjersti Dahle Grov på barneskolen. I november samme år kom Statfjord A i produksjon. Operatørskapet var da i Mobils hender. Statoil overtok først 1. januar 1987 etter intens politisk tautrekking.
Det var også et felt Dahle Grov fikk god kjennskap til da hun mellom 2004 og 2007 jobbet som produksjonsgeolog på dette feltet.
SOM PLANLAGT vokste Statoil raskt. For raskt mente noen. Høyreregjeringen, med Kåre Willoch i spissen, ville derfor gjøre Statoil mindre mektig i samfunnet.
I 1985 ble det derfor besluttet at Statoil skulle deles i to ved at Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) ble skilt ut etter lang politisk dragkamp.
Året etter, i 1986, kom Gullfaks-feltet i drift. Statoil ble med det operatør for sitt første felt i Nordsjøen. Det var også første gang et norsk selskap sto både for utbygging og drift.
Men som andre tenåringer måtte Statoil gjennom en turbulent tid. Overskridelsene av byggingen av nytt oljeraffineri på Mongstad ble avslørt i 1987. Arve Johnsen gikk av i januar 1988 uten å ha Statoil-styrets tillit lenger. «En mong», fire milliarder kroner, kom inn i det norske språket. Kostnadssprekken var til slutt på over seks milliarder.
et markant skifte i utenlandssatsingen. Dette skjedde gjennom Statoils strategiske allianse med BP, som ga selskapet tilgang til oljeområder i Kina, Vietnam, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Angola og Nigeria.
Hjemme hos Kjersti Dahle Grov i Kvinnherad, var Statoilnavnet først og fremst forbundet med oljeplattformer i Nordsjøen. Selv innså den kommende Statoil-geologen at verden utenfor Sunnhordland kunne by på større lekeareal enn bygdene i fjordene.
Det ble et minnerikt år på college i USA etter fullført videregående skole. Besøket på Grand Canyon åpnet for alvor øynene for geologiens muligheter.
Fra midten av 1980-årene til slutten av 1990-årene var tiden for Statoils store utbygginger. Det var også i disse årene Kjersti Dahle Grov gjorde unna studieårene i Bergen. Her traff hun også Bjarte Grov som hun giftet