Forskere: Tror ikke opptøyene er starten på et bredt palestinsk opprør
Situasjonen på Gazastripen er så desperat at folk er villig til å dø for å få oppmerksomhet om saken sin, sier historiker Marte Heian-Engdal.
Mandag ble titalls palestinere drept og flere enn 2000 såret i det som er den blodigste dagen på Gazastripen siden krigen sommeren 2014. Titusenvis hadde møtt opp ved grensegjerdet som skiller Gaza fra Israel. Det har vaert jevnlige demonstrasjoner ved grensegjerdet de siste seks ukene.
Historiker Marte HeianEngdal sier til Aftenposten at demonstrasjonene på Gazastripen først og fremst dreier seg om at de palestinske flyktningene, som det er mange av på Gazastripen, krever å komme tilbake til områder de mistet da Israel ble opprettet.
Desperat situasjon
– Det overordnede bildet er at når Israel feirer sin 70-årsdag, er det palestinernes 70 år med fortvilelse. På toppen av det ligger den humanitaere situasjonen på Gazastripen. Folk der er desperate fordi det er lite rent vann, lite mat og lite strøm, sier hun.
Palestinerne markerer årsdagen for det de kaller «nakba» – arabisk for «katastrofen» – hvert år. Det var varslet at de ukelange demonstrasjonene, som kalles «Den store returmarsjen», skulle vare frem til «nakba», som er tirsdag.
Heian-Engdal beskriver situasjonen som desperat for mange palestinere på Gazastripen.
– Folk tenker: «Dersom jeg likevel blir kvalt sakte, kan jeg like godt dø for en sak.»
Hun tror ikke demonstrasjonene vil spre seg, men understreker at hun «ikke blir overrasket om dette er starten på noe langvarig».
Lite støtte for bredere opprør
Palestinerne har vaert splittet i flere år. På Vestbredden styrer Fatah, mens på Gazastripen er det den militante islamistgruppen Hamas som styrer. I tillegg bor mange palestinere i selve Israel og i det okkuperte Øst-Jerusalem.
Krigen som fulgte etter opprettelsen av Israel i 1948, førte til at hundretusener av palestinere flyktet fra sine hjem. Deres krav om å få flytte hjem blir avvist av Israel.
Hundretusener av dem befinner seg på Gazastripen, et område som er nesten helt isolert fra omverdenen. Israel sier at Hamas utgjør en trussel mot landets sikkerhet, og at «det ikke finnes noen uskyldige sivilister på Gazastripen».
Førsteamanuensis Jacob Høigilt, som forsker på Midtøsten ved Universitetet i Oslo, tror ikke sammenstøtene vil få noen store politiske konsekvenser. Han peker på at befolkningen på Gazastripen uansett er isolert og beleiret av Israel.
– Mandag var det høye tall på drepte, men dette er ganske likt det som har skjedd hver uke i det siste. De har ingen militaer kapasitet til å true Israel. Det er ikke noe her som kan snu seg. De har ingen støtte fra egne ledere på Vestbredden, sier Høigilt.
Han påpeker at palestinernes allierte i resten av den arabiske verden, som Egypt, Jordan, Syria og Saudi-Arabia, heller ikke har noen vilje til å støtte et nytt palestinsk opprør.
– Uansett hvor sterk den folkelige støtten er i utgangspunktet, renner dette ut etter en stund. Det er ingen støttespiller som er sterk nok til å endre dynamikken, sier Høigilt.
Det overordnede bildet er at når Israel feirer sin 70-årsdag, er det palestinernes 70 år med fortvilelse.
Marte Heian-Engdal, historiker
Ikke bredt opprør uten Fatah
De palestinske myndighetene på Vestbredden må støtte et opprør dersom det skal spre seg dit, sier førstelektor Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo. Han har ingen tro på en tredje intifada. Det er ordet som brukes om de store opprørene som startet i 1987 og 2000.
– De store bevegelsene er det Fatah som kan mobilisere. Vi har sett tidligere at dersom de vil, springer ungdommen ut. Men når palestinske sikkerhetspolitiet slår ned demonstrasjoner, er ikke demonstrantene motiverte nok til å fortsette.
Tuastad sier at «de gamle mennene som styrer de palestinske myndighetene, er for opptatt av å beholde posisjonene sine». I tillegg har folk på Vestbredden mye mer å tape på et opprør enn folk på Gazastripen.
– Middelklassen på Vestbredden er til sammenligning ganske fornøyd. På Gazastripen er de som er misfornøyd, i flertall. Derfor er det mye mer som skal til for å antenne Vestbredden, sier Tuastad.