Disse fikk penger og avslag
– Vi håpet på noen steinras hver gang vi spilte. Det skremte motstanderen, humrer veteranen i borettslaget.
LOGGEN OVER rashendelser i Tyssedal er lang. Bolighus er blitt ødelagt og mennesker har også mistet livet. I 1931 ble tre jenter mellom 10 og 13 år – to av dem søstre – truffet av skred ved foten av Tveitanuten. To ble drept, den tredje mistet ene foten.
Odda kommune søkte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om 13,8 millioner kroner til skredsikring på Tveitahaugen. 60 av boenhetene her ligger i en fareklasse som gjør at de ikke ville blitt tillatt bygget i dag uten forsvarlig sikring. Skredvoll, fanggjerder og forsterking av hustak med jernplater er aktuelle tiltak mot stein som kommer rullende, sprettende eller flygende.
Men søknaden fra Odda ble avslått. Pengemangel var begrunnelsen. Etterslepet på skred- og flomsikringstiltak er på minst 2,7 milliarder kroner. Bergens Tidende skrev nylig at NVE har bedt regjeringen om å styrke innsatsen med 800 millioner kroner.
«Økt satsing på sikringstiltak for bebygde områder vil redusere faren for tap av menneskeliv og skader på bebyggelse og infrastruktur», skriver NVE.
– VI FÅR SATSE på Erna eller Søviknes. De får ta seg en tur innover til oss, så skal vi vise dem, sier Geir Yngve Høyland, leder i borettslaget på Tveitahaugen.
Nabo Inger-Marie Tjordal synes det er trist at myndighetene ikke prioriterer sikring. Hun har to sønner på syv og fire år. Familien bor aller naermest den uberegnelige fjellveggen. Inger-Marie har samlet drøssevis av steiner i hagen rundt den staselige, hvitmalte villaen som ligger med utsikt til fjorden. I 2012 ble hun evakuert til en eldrebolig i to uker.
– Hvordan er det å bo så utsatt til med to små gutter?
– Det er jo skummelt. Vi bruker ørene, øynene og ser oppover. Man vet jo aldri. Plutselig kan det komme stein fykende, sier hun.