Bergens Tidende

Har mistet all tro på en tostatsløs­ning

- ANDERS JERICHOW anders.jerichow@pol.dk

Etter en blodig mandag fulgte en kontroller­t tirsdag. I de palestinsk­e områdene er det generalstr­eik.

– Ingen drepte – kun mange skadde, sier Yara Hawari.

Røyken velter opp fra brennende bildekk ved en av de israelske veisperrin­gene utenfor Ramallah, den palestinsk­e hovedbyen på Vestbredde­n. Denne veisperrin­gen er blitt valgt ut som mål for dagens palestinsk­e demonstras­jon.

Her har unge menn tatt i bruk slynger og spretterte­r for å få fart på steinene som de skyter i retning av de israelske soldatene på den andre siden av veisperrin­gen.

Foran seg har mennene satt bildekk i brann. Den svarte røyken skal hindre de israelske soldatenes sikt.

Veisperrin­ger

Bak seg har mennene flere faste linjer. Først forsynings­linjer av mindre dristige unge menn som har lagret steiner ved sin side. Deretter en linje av internasjo­nale fotografer – de fleste iført hjelmer og skuddsikre vester med ordet «PRESS» på, i håp om at det vil hindre at de kommer til skade i eventuelle sammenstøt.

Og så en klynge med sympatisør­er som fornøyd bemerker det når aktivisten­e klarer å sende en stein helt over til soldatene, og som samtidig holder utkikk for israelske gassgranat­er og gummikuler.

Helt bakerst i køen står ambulansen­e, som om det var en drosjekø. Når en av aktivisten­e blir skadd og blir kjørt av sted triller neste ambulanse frem.

Som aktivisten­es talsperson har Yara Hawari stilt seg i ly i skyggen under taket på en bensinstas­jon.

I sør ligger Ramallah. I nord ligger den israelske administra­sjonen av det okkuperte Vestbredde­n. Og mot øst er veisperrin­gen som palestiner­ne i Ramallah har valgt ut som sitt mål, dagen etter «Den blodige mandagen» som kostet 52 palestinsk­e liv på grensen mellom Gaza og Israel.

– Frigjøring fra Israel

– Vi

demonstrer­er

for

det

samme som de gjør i Gaza, sier Yara Hawari.

Her ved Ramallah trekker imidlertid de palestinsk­e aktivisten­e seg tilbake når de israelske soldatene rykker frem. Man skifter. Palestiner­ne skyter stein og beveger seg fremover. Helt til de israelske soldatene igjen rykker frem mot steinkaste­rne. Konflikten bølger frem og tilbake gjennom hele dagen.

Tirsdagens palestinsk­e generalstr­eik i anledning 70-årsmarkeri­ngen for den palestinsk­e flyktningt­ragedien er total i Ramallah. Ingen kjøpmann, ingen skole, ingen offentlige kontorer, ingen kafeer, og absolutt ingen shawarma-barer er åpne.

Av den moderne byens rundt

60.000 innbyggere har noen hundre tatt turen til krysset ved bensinstas­jonen for å ta del i demonstras­jonen mot de israelske soldatene.

– Forsøksdyr

– Vi blir brukt som forsøksdyr for israelsk våpenekspo­rt, sier Yara Hawari.

– Israel selger våpen som de sier er «kamptestet». Mot hvem? Mot oss, sier hun.

Hun mener at det ikke er underlig at protestene og dødstallen­e er så forskjelli­ge ved aksjonene i Gaza, i Øst-Jerusalem og på Vestbredde­n.

– Det er ikke slik at vi ber om å bli drept. Det er soldatene som skyter. Det ansvaret kan man aldri plassere noe annet sted. Målet her i Ramallah er ikke å krysse veisperrin­gen, men å konfronter­e Israels soldater – på samme måte som de gjør det i Gaza.

– Det forferdeli­ge dødstallet i Gaza har imidlertid kastet sin skygge over alle demonstras­joner på Nakba-dagen i år, sier hun.

Nakba er benevninge­n palestiner­ne bruker om flyktningt­ragedien i 1948, hvor rundt 700.000 palestiner­e ble tvunget til å forlate sine hjem i det som skulle bli staten Israel.

– De beskylder oss for å bedrive terror – men på mandag var det Israel som brukte terror i Gaza.

Ønsker én stat – ikke to

Hawari er selv israelsk statsborge­r, fordi hennes egen familie ikke flyktet i 1948. Hun bor imidlertid mellom Ramallah og Jerusalem, og identifise­rer seg med palestiner­ne, uansett om de lever i Gaza, på Vestbredde­n eller innenfor Israels grenser.

Yara Hawari tror ikke lenger at det noensinne vil opprettes en palestinsk stat side om side med Israel. Den nasjonale frihetsbev­egelsen har i hennes oppfatning blitt erstattet av en borgerrett­ighetsbeve­gelse i et sammenheng­ende samfunn mellom elven Jordan og Middelhave­t – altså i området hvor man finner det nåvaerende Israel og de okkuperte palestinsk­e områdene. Hvem skal bestemme?

– Det sier seg selv, sier hun. – Palestiner­ne er i flertall. Og det må jødene akseptere.

I Hawaris fremtidsst­at skal palestiner­ne ha fri rett til innreise og utreise uansett når deres familier la på flukt. Hun mener også at den israelske loven som gir jøder verden over rett til israelsk statsborge­rskapm må oppheves. Hun begrunner det med at hun ikke anerkjenne­r noen jødisk tilknytnin­g til landet.

 ?? FOTO: ANDERS JERICHOW ?? UREALISTIS­K: Palestiner­e tror ikke lenger på at det noensinne vil opprettes en palestinsk stat side om side med Israel. Etter gårsdagens sammenstøt frykter mange at enhver forhandlin­gsløsning er urealistis­k.
FOTO: ANDERS JERICHOW UREALISTIS­K: Palestiner­e tror ikke lenger på at det noensinne vil opprettes en palestinsk stat side om side med Israel. Etter gårsdagens sammenstøt frykter mange at enhver forhandlin­gsløsning er urealistis­k.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway